Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den siste av bøkene i trilogien om Wilfred Sagen, fra tiden før krigen til maidagene 1945. De to første i trilogien er: Lillelord og De mørke kilder.
Omtale fra forlaget
Den siste av bøkene i trilogien om Wilfred Sagen, fra tiden før krigen til maidagene 1945. De to første i trilogien er: Lillelord og De mørke kilder.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1974
Format Heftet
ISBN13 9788205061644
EAN 9788205061644
Serie Lanterne (198)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg hadde ikke de aller høyeste forventningene til Johan Borgens siste bind i Lillelord-triologien. Den første om unge Wilfred er noe av det mektigste og mørkeste jeg har lest. Og forventningene holdt stand denne gangen, jeg ble skuffet.
Både Wilfred og de andre karakterene i denne delen av triologien, virket på meg mer oppkonstruerte, overflatiske, og dermed til tider lite troverdige. Jeg drister meg til å si at jeg synes Johan Borgen skulle ha gitt seg med den første boken. De mørke kilder leste jeg i november, men den etterlot seg ikke mange inntrykk. Mener allikevel å huske at den gikk dypere under huden på karakterene.
Ikke lot jeg meg begeistre av språket i dette bindet heller. Stefan Zweig sprang meg i minnet mens jeg leste. Hvordan han så elegant og sikkert skjærer språket helt ned til beinet. Der er det ikke mye overflødig og utbroderende. Urettferdig å sammenligne med Zweig, men jeg syntes ikke dette var en høyverdig avslutning på den mesterlige Lillelord.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDen som lever for ingenting holder seg godt.
Alle mennesker hadde det vel slik at visse ting måtte avskrives på kontoen det uunngåelige ...
Man skulle ikke gi ord til sannheter som var for personlige, det var nok å vite dem.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Ikke verdens beste loppis på bokfronten, men noen godbiter ble det likevel.
Mestselgende litteratur i Norge på 1950-tallet. Alle sjangre.
Listen er sortert i tilfeldig rekkefølge og er ikke komplett.