Barndom

av (forfatter).

Aschehoug 1986 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.25 (8 terningkast.)

34 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boka gir et bilde av Arild Nyquists oppvekst på Røa i Oslo fra 3-årsalderen og til ha er 12, i årene 1939-48, og av hans opplevelse av krigen og tyskerne, av flukt og eksil. Vi møter også vennene hans, bl.a. Arne som har fått tak i en brevdue og vil sende et brev til fetteren sin i Halden. Andre personligheter er grønnsaksperfeksjonisten Goggen, bokseren Johnny og hans vaffelstekende kjæreste - hu Ruth, onkel Bergan - familiens store håp på 800-meterløpet og han Cal som "høgde" seg på krepsetur. Og vi får høre om hvordan 12-åringen opplevde sitt første stevnemøte.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1986

Format Innbundet

ISBN13 9788203153884

EAN 9788203153884

Serie Favør

Språk Bokmål

Sider 235

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 3 4 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Mor bestemte mer enn far. Når mor bestemte ble jeg veldig redd, da vokste øynene hennes og ble veldig store, og så ble de veldig små, svarte sprekker som kom helt ned til ansiktet mitt, og jeg kjente den varme pusten hennes mot munnen min, mot kinnet og øynene. Når mor bestemte sånn ble jeg redd og begynte å gråte. Hele kroppen min ble slapp og rar, beina og armene og alt sammen – og inne i magen var det en svær klump som vokste og vokste og fylte hele meg. ”Arild,” sa mor og så på meg med de små øynene. ”Ja,” sa jeg og kunne nesten ikke snakke.

Far bestemte ikke sånn som mor. Far ville bare bestemme sånn som ikke var farlig å bestemme om. Hvis han måtte bestemme farlig, sa han: det overlater jeg til mor. Så gikk han ut og ble borte, og mor måtte bestemme det farlige.

Men mor bestemte fint også. Hvis noen kom inn i hagen vår og ville stjele bringebærene, gikk mor ut og bestemte over dem. Da ble de redde alle sammen og sprang sin vei. Og hvis postmannen ikke kom med avisen en morgen sånn at far fikk lese alle hemmelighetene i den før han gikk på ’kontoret’ – ringte mor i telefonen og bestemte over postmannen, og neste dag kom avisen i postkassen ute på gjerdet, og far kunne lese alle hemmelighetene mens han spiste knekkebrød og drakk kaffe. ”Jeg liker ikke ufred,” sa far og satt i stolen sin og røkte. ”Det gjør ikke jeg heller,” sa mor. Så gikk hun ut og bestemte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Skjønnlitteratur som handler om hverdagslivet i Norge under andre verdenskrig.
Uferdig liste.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Andre utgaver