Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
The Santaland Diaries av David Sedaris er en forholdsvis liten bok i seks deler. I motsetning til andre verk av samme forfatter består fire av seks stykker av ren fiksjon. Fra en forfatter som har skapt seg et navn gjennom autobiografiske essayer og humoristiske refleksjoner over livet rundt seg var det en spennende mulighet til å se en annen side av et talent.
De fleste enten elsker, eller er veldig skuffet, over denne samlingen. Selv faller jeg i den siste kategorien, for selv om jeg veldig gjerne vil, klarer jeg rett og slett ikke å sette pris på de fiksjonelle bitene her. Humoren som er så behagelig balansert og utrolig treffende i resten av Sedaris' skriverier virker tvungen, overdreven og slitsom i stykker som "Front Row Center with Thaddeus Bristol," og "Based Upon a True Story" og beklagelig nok tok jeg meg selv i å telle over hvor mange sider det var igjen av den ene eller den andre delen, ikke et godt tegn hos noen leser.
Til tross for dette drar tittelhistorien "Santaland Diaries" boka opp et hakk, skrevet i typisk Sedaris-stil, og "Dinah, the Christmas Whore" er et ikke like godt, men absolutt betydelig bidrag til å gjøre boka mer underholdende. Kvaliteten på språket varierer noe, men det er kanskje å forvente med tanke på forskjeller i både sjanger og tidspunkt de ble skrevet ettersom samlingen først og fremst er satt sammen pga. juletema.
Som sagt, noen elsker denne boka, og noen vil bli skuffet. Hvis du ser spesifikt etter ting skrevet i samme stil som i Me Talk Pretty One Day, Dress Your Family in Corduroy and Denim eller Engulfed in Flames er ikke denne boka den beste å følge opp med. Men tittelhistorien er så absolutt den typiske Sedaris-historien. Alt i alt er dette ei bok som skiller seg ut på mer enn en måte og det kommer ned til personlig smak. For meg er dette den av Sedaris' bøker som ikke vil bli lest igjen, og skal et terningkast gis for boka i sin helhet må det bli tre.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI am a thirty-three-year-old man applying for a job as an elf.
I often see people on the streets dressed as objects and handing out leaflets. I tend to avoid leaflets but it breaks my heart to see a grown man dressed as a taco. So, if there is a costume involved, I tend not only to accept the leaflet, but to accept it graciously, saying, "Thank you so much," and thinking, You poor, pathetic son of a bitch. I don't know what you have but I hope I never catch it.
The woman in charge of costuming assigned us our outfits and gave us a lecture on keeping things clean. She held up a calendar and said, "Ladies, you know what this is. Use it. I have scraped enough blood out from the crotches of elf knickers to last me the rest of my life. And don't tell me, "I don't wear underpants, I'm a dancer." You're not a dancer. If you were a real dancer you wouldn't be here. You're an elf and you're going to wear panties like an elf."
I was at the Magic Window for fifteen minutes before a man approached me and said, "You look so fucking stupid."
I have to admit that he had a point. But still, I wanted to say that at least I get paid to look stupid, that he gives it away for free. But I can't say things like that because I'm supposed to be merry.
So instead I say, "Thank you!"
"Thank you!" as if I had misunderstood and thought he had said, "You look terrific."
"Thank you!"
He was a brawny wise guy wearing a vinyl jacket and carrying a bag from Radio Shack. I should have said, real loud, "Sorry man, I don't date other guys."
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.