The kindly ones
av Jonathan Littell
The kindly ones
av Jonathan Littell (forfatter).
2009 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Maximilien Aue har fransk mor og tysk far. Faren forsvant mens han var liten, og han har aldri akseptert morens senere forhold til en franskmann. Etter endt utdannelse blir han i ren vanvare vervet til SS. Boka følger han gjennom alle krigens faser. Felttog i Ukraina og massakrene i Babij Jar er noe av det som skildres. Vi møter oppdiktede personer og kjente skikkelser som Hitler, Speer og Eichmann.
Omtale fra forlaget
Maximilien Aue har fransk mor og tysk far. Faren forsvant mens han var liten, og han har aldri akseptert morens senere forhold til en franskmann. Etter endt utdannelse blir han i ren vanvare vervet til SS. Boka følger han gjennom alle krigens faser. Felttog i Ukraina og massakrene i Babij Jar er noe av det som skildres. Vi møter oppdiktede personer og kjente skikkelser som Hitler, Speer og Eichmann.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9780061724473
EAN 9780061724473
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Tyskland Sovjetunionen
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
28 39 23 7 0 1Bokomtaler
Ja, hva skal man si om denne? Det er en lang bok. Altfor lang, spør du meg. Og setningene ... Her er det setninger som gjerne strekker seg over halvannen side; og jeg lurer på om det er med vilje for å få frem alt det kaotiske som foregår i hodet til jeg-personen; og jeg får også inntrykk av at setningene bare blir lengre og lengre jo dypere ut i boka man kommer og jo mer forskrudd hovedpersonen blir. I tillegg er det nærmest ingen inndeling i kapitler. Historien bare fortsetter og fortsetter, og det er liksom ikke noen tid til å trekke pusten. Det er utmattende, rett og slett.
Dette er en bok som muligens skal forsøke å sjokkere ved å fortelle om det som skjedde i Ukraina, i Kaukasus, i Stalingrad, i Auschwitz, og i Berlin på slutten av krigen. Det er selvsagt rystende historie, men man kjenner jo til mye av dette fra før, så overraskende er det ikke. Det er bare synd den skjønnlitterære historien blir for langdryg og, etter hvert, total uinteressant. Her er en jeg-person som skal fortelle alt han har lært om språkhistorie i Kaukasus, legge detaljert ut om alle møter med alle interessante og totalt uinteressante personer han har møtt, fortelle om alle sine seksuelle fantasier om sin søster og gud vet hvem, til minste detalj; det er ikke måte på hva han føler leseren må ha innsikt i, og det tar liksom aldri slutt. Det er sjelden jeg har vært så lei på slutten av en bok som det jeg var med denne. Tusen sider er syv hundre for mye.
Jeg gir terningkast 3; man får mye historie her, selv om den er pakket inn i en jeg-persons noe uinteressante, masende og trettende egenhistorie.
En fortelling om Jødene ut fra en nazists perspektiv. Interresant lesning, men boken hadde slett ikke trengt å være så omfattende og lang for å få fram poenget.
Svært underholdende bok om grusomme ting.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Erlend
Cynthia Hansen
RunarSitater fra dette verket
Bente siterer De velvillige av Jonathan Littell (side 22)
10:21, 25. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Politiske tenkere har ofte pekt på at i krigstid mister samfunnsborgeren, i hvert fall den mannlige sådanne, en av sine mest grunnleggende rettigheter, retten til å leve, og sånn har det vært siden den franske revolusjon og innføringen av verneplikten, som nå er et universelt, eller nesten universelt godtatt prinsipp. Men de har sjelden nevnt at borgeren samtidig mister en annen rettighet, minst like grunnleggende og for ham kanskje enda mer avgjørende med hensyn til de tanker han gjør seg om seg selv som sivilisert menneske: retten til ikke å ta liv.
Bente siterer De velvillige av Jonathan Littell (side 24)
10:35, 25. august 2012 2 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Skyldig, jeg? Sykepleiersken har ikke drept noen, hun bare kledde av og beroliget pasientene, ordinære handlinger i hennes yrke Legen har heller ikke drept noen, han bare bekreftet diagnosen i henhold til kriterier som andre instanser hadde definert. assistenten som skrur opp kranen for gassen, han som altså er nærmest drapet i tid og rom, utfører en teknisk funksjon under kontroll av sine overordnede og flere leger. Arbeiderne som tømmer rommet, gjør et nødvendig renholdsarbeid, som dessuten er høyst motbydelig. Politimannen følger sin rutine, som går ut på å konstatere et dødsfall og notere at det inntraff uten brudd på gjeldende lover. Hvem er da skyldig? Alle eller ingen? Hvorfor skulle arbeideren ved gasskranen være mer skyldig enn arbeideren i fyrrommet, i hageanlegget eller i garasjene?
Linda Larsen siterer De velvillige av Jonathan Littell (side 25)
22:27, 26. september 2010 3 har det som favoritt. Kommentarer: 3
Du har kanskje vært heldigere enn meg, men du er ikke et bedre menneske.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Alle bøker nevnt i essaysamlingen Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås, del 2
av Heidi Holtan . 77 bøker. Kommentarer: 0
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere:
- En glänta i skogen (2004) av Ola Larsmo
- Djävulssonaten (2007) av Ola Larsmo
- I Sveriges Vantrum (2007) av Lasse Granestrand
- Färdaminnen (1973) av Claes Hylinger
- Hotell Erfarenheten (2006) av Claes Hyllinger
- Min röst skall nu komma från en annan plats i rummet (2006) av Lotta Lottas
- Aerodynamiska tal (2001) av Lotta Lottas
- Tredje flykthastigheten (2004) av Lotta Lottas
- Små historier 1 (1996) av Peter Adolphsen
- Små historier 2 (2000) av Peter Adolphsen
- Vredens nat (2008) av Peer Hultberg
- Mytologisk landskab med Daphnes forvanling (1966) av Peer Hultberg
- Desmond! (1969) av Peer Hultberg
- Requiem (1985) av Peer Hultberg
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
- 7.