Omtale fra forlaget
** The Sunday Times Top Ten Bestseller ** ** The New York Times Top Ten Bestseller ** The UK's best selling hardback debut novel of 2016 Selected as a Book of the Year 2016 in the Evening Standard, Observer and The Times California. The summer of 1969. In the dying days of a floundering counter-culture a young girl is unwittingly caught up in unthinkable violence, and a decision made at this moment, on the cusp of adulthood, will shape her life.... 'This book will break your heart and blow your mind.' Lena Dunham Evie Boyd is desperate to be noticed. In the summer of 1969, empty days stretch out under the California sun. The smell of honeysuckle thickens the air and the sidewalks radiate heat. Until she sees them. The snatch of cold laughter. Hair, long and uncombed. Dirty dresses skimming the tops of thighs. Cheap rings like a second set of knuckles. The girls. And at the centre, Russell. Russell and the ranch, down a long dirt track and deep in the hills. Incense and clumsily strummed chords. Rumours of sex, frenzied gatherings, teen runaways. Was there a warning, a sign of things to come? Or is Evie already too enthralled by the girls to see that her life is about to be changed forever?
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9781784740450
EAN 9781784740450
Omtalt tid 1960-1969
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En gjennomført god oversettelse gir følelsen av å lese boken på originalspråket.
Den reflekterte, midaldrende hovedpersonen tenker tilbake på den fjortenåringen hun en gang var - helt "andrestyrt" i stedet for "indrestyrt" - nærmest uten tillit til sitt indre kompass.
Det er virkelig bra at vi ser tenåringen Evie gjennom dette filteret, for her har vi med en ulidelig dum dåse å gjøre. Attpåtil henger hun sammen med Connie, som er samme ulla - fornøyd med å sløve foran TV, klemme ut kvisene på hverandres rygg, prate om gutter.
Det er jammen lov å vente noe mer av fjortenåringer! Tenk om jentene hadde tatt seg bryet med å lese? Bøker ville gitt dem andre tanker og tatt dem til et annet sted, før de ble gamle nok til å flykte fysisk fra all bevisstløsheten.
I stedet roter Evie seg inn i et bekjentskap med nittenårige Suzanne, et medlem av den snuskete kulten rundt lederskikkelsen Russell. Han er tydelig modellert over Charles Manson - og da aner leseren hvor dette bærer hen.
Evie selv splittes i to - hun er en fremmed hjemme hos den rike, fraskilte moren på kritikkløs jakt etter det første, det beste mannfolket som kanskje vil flytte inn hos dem. Faren er oppslukt av sin nye partner, sekretæren han stakk av med, og Connie har knyttet seg til en ny venninne som ikke vil vite av Evie.
Evies verden snevrer seg inn til det eneste stedet der hun - iblant - føler seg velkommen: Det skitne reiret til Russell og tenåringsharemet hans. Selv om leseren må undre seg over at ikke en jente på 14 år reagerer med spontan avsky på kaoset rundt Russell - vanskjøttede småbarn infisert med lus og uten tilsyn - og på å bli presset til å yte seksuelle tjenester, noe de fleste er svært vare overfor.
Resten av livet ser Evie ut til å ha tilbrakt i skyggen av det mørket hun nesten lot seg oppsluke av den gangen. Tankene sirkler rundt hvor nær hun var, og livet hennes bærer preg av det: Et skyggeliv uten noe eget hjem, som betalt assistent hjemme hos ulike kunder, der hun kan bo til oppdraget er over.
Til gjengjeld har hun utviklet seg fra å være en irriterende dum og påvirkelig dåse til en dame det er verdt å lytte til - mens en kan mistenke at venninnen Connie, hvor hun enn ferdes, fortsatt er samme dumme dåsa. Slik sett var det nok bra at livet røsket tak i den unge Evie den gangen og viste henne hva Russel og gjengen hans egentlig stod for.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketThe boy smiled, raffish, and I tried to smile back. He was young, his hair long and dark, a medieval droop to his face I took as romantic. Handsome with the feminine duskiness of a cinematic villain, though I'd find out he was just from Kansas.
Mitch betraktet meg med et spørrende, selvtilfreds smil. Det var så lett for menn, den umiddelbare verdivurderingen. Og hvordan det virket som om de ville ha deg til å underslå din egen dom.
De hadde en masse billige ringer, som et ekstra sett knoker.
Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?