Hadde ventet og lengtet lenge etter denne avslutningen på Mytting sin frodige trilogi om Hekne-slekta. Slukte den i løpet av første helga etter lanseringen. Jeg syns Mytting trekker leseren med inn i historien igjen på en god måte (er jo lenge siden vi leste bind 1 og 2, og det er godt med litt oppfrisking). Syns også at han samler trådene og runder av på en tilfredsstillende måte. Det kom noen tårer hos meg på de siste sidene (ikke ofte det skjer), og Astrid og Kai fikk en verdig avslutning. Boka er, som de forrige, full av eksotiske innslag av folketro, overtro og overnaturlige fenomener. Krigen kommer til Butangen, og vi møter lojalitet og svik, mot og feighet, kjærlighet og hat, ære og vanære, og liv og død. Gode, nære, rørende personskildringer, og passe diskrete doser med historiske fakta. (Liker ikke når forfattere putter inn for mange kunstige avsnitt med for mye historiske opplysninger). Syns nok fremdeles at bok 1 er best. Trilogien er noen av de få bøkene jeg faktisk kunne tenke meg å lese om igjen - da skulle jeg lest sakte og nyte alle detaljene.

Jeg må nok dessverre innrømme at jeg ble litt skuffet over denne, - jeg hadde jo ventet meg så mye! Etter at de to forløperne skåret topp hos meg, så ble det nok bare en femmer på denne. Etter min mening ble handlingen fra krigen for lang, og jeg kom dessverre heller ikke helt under huden på denne yngste Astrid, - det ble for mange «tekniske» fortellinger om hennes sabotørvirksomhet og for lite om henne selv. Hun kapslet seg jo på en måte inn, antagelig på grunn av skrekkopplevelsene hun hadde, - det var jo veldig naturlig, men da fikk ikke vi anledning til å føle ordentlig med henne. Men bevares, - det var helt fantastisk hvordan Mytting til slutt klarte å samle alle trådene i denne store vevnaden, - vi fikk møte både leinebrødre og tvillingsøstre og (dessverre) oppleve den forferdelige skråpånatta, - deilig!

Endelig fikk jeg lest siste bok i denne fantastiske trilogien. Karakterene og bakteppet med 2. verdenskrig er uhyre interessant. Man føler virkelig på hvordan det må ha vært i de mange små bygdene rundt omkring hvor både motstandsfolk og nazister levde side om side. Hvor gjennomsiktig det må ha vært når alle kjenner alle.
En veldig god leseropplevelse, men jeg synes ikke denne når helt opp til de to foregående bøkene i serien. Det er til tider langdrygt. (Mulig jeg banner i kirka nå...) Uansett vil denne trilogien leve lenge i hodet mitt, og stå som en av mine absolutte favorittbøker.

Det er så deilig å finne slike bøker som man gleder seg lenge til å lese og når man får den så vakler man veldig om man skal lese den så fort som mulig fordi den er så utrolig god, eller om man skal drøye lenge, lese bare litt av gangen og nyte den ordentlig fordi man elsker den!

Denne trenger egentlig ingen nærmere forklaring, men gir en nydelig slutt på trilogien om Heknesøstrene og jeg som aldri kjøper romaner er veldig glad for at jeg har disse tre i min egen, fysiske bokhylle og kan lese den om igjen når jeg vil.

Skal verken trille terning eller si så mye om denne, siden få andre har lest den. Kom og hør intervjuet med forfatteren på Kapittel-festivalen i Stavanger 20. september!

Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.

Bøker på leselista.