Omtale fra forlaget
Kritikerrost og spennende roman fra forfatteren av Nordisk råds-nominerte Svar på brev frå Helga. Året er 1784. Et heftig vulkanutbrudd har vedvart på Island et helt år. I København vurderer styresmaktene hva som skal gjøres med innbyggerne, om de arbeidsdyktige skal overføres til Danmark for å jobbe i fabrikker. En dansk representant, Magnús Árelíus, er kommet til Island for å vurdere nasjonens tilstand, før beslutning blir tatt. I opplysningstidens ånd skal han også måle opp Island med nytt måleutstyr. Men ekspedisjonen tar en uventet vending når han blir kjent med islendingene og innser at virkeligheten kanskje er mer komplisert enn hans måleutstyr antyder – særlig i nord, på Strandir, der det hellige livsvannet renner. Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Utgitt med støtte fra Nordisk Råds Litteraturprissekretariat. «Gudbenådet islandsk skald.» «Reisen til livsvannet er en helt særegen roman. «…» en forbløffende blanding av råhet, poesi og harselas.» [terningkast 6] Cathrine Krøger, Dagbladet «Den sosiale indignasjonen går heile tida i spann med det absurde, det komiske og det groteske. Det er uhyre presist og musikalsk utført. Reisen til livsvannet er ei rik kjelde både til morskap og ettertanke.» Marta Norheim, NRK «I alt blir dette ein velskriven, underhaldande, reflektert og ugløymeleg roman frå Ultima Thule.» Oddmund Hagen, Dag og tid «I tillegg til alt dette er Reisen til livsvannet en sjeldent morsom, medrivende og veldreid roman. Samme hva legevitenskapen måtte fortelle oss, skal man aldri undervurdere en god fortellings helbredende kraft på sinnet. Det er bøker som Reisen til livsvannet som forlenger livet.» Mímir Kristjánson, Klassekampen «… en rik og underholdende roman, hvor både personer og ikke minst det islandske landskapet trer levende frem for leseren. Nominasjonen til Nordisk råds litteraturpris er derfor fullt fortjent.» Erlend Liisberg, Bergens tidende «Bergsveinn har enno ein gong levert ein litterær einar. Boka er fortenestfullt nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020, og ho har mange kvalitetar.» Gunnstein Akselberg, Hordaland «Storveies fra Birgisson» [terningkast 5] Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788241918261
EAN 9788241918261
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1750-1799
Språk Bokmål
Sider 282
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Reisen til livsvannet. Bergsveinn Birgisson.
Denne fyren her altså, kan sette fyr i hva som helst.
Han ble nominert til Nordisk råds for den fantastiske Svar på brev fra Helga. Tipper denne også blir det.
Året er 1784, ei viktig epoke for hele Europa, en vulkan sprer sot og fortvilelse. Grøden er dårlig, armod og fortvilese sprer seg like for som soten.
Danskene sender en svært lærd fyr til Island for å få oversikt over en mulig evakuering av øya. Han har med tegnesaker og målbånd, gudstro og konges velsignelse. Han hyrer noen lokalkjente for å ikke gå seg vill. Herfra følger vi ei vill historie hvor teoretisk kunnskap og vitenskap får brynt seg mot bondevett og lokal overtro. Hvem som vinner kampen, får dere vite om dere leser denne fantastiske boka.
Les den, Svar på brev fra Helga også.
Dette var en spesiell bok, og jeg er nesten litt usikker på hva jeg mener om den. Språket er til tider tungt med lange setninger og tunge ord, spesielt i første halvdel av boka. Det er heller ikke alltid like lett å henge med i handlingen, kanskje fordi jeg enkelte steder blir litt uengasjert.
Jeg får noen assosiasjoner til andre bøker jeg har lest, f.eks. "Profetene i Evighetsfjorden" av Kim Leine, "Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen, og "Himmelrike og helvete" av Jon Kalman Stefansson.
Island ble utsatt for et heftig vulkanutbrudd som varte i 1 år. Nå, i 1784, funderer styresmaktene i Købehavn hva de skal gjøre med den islandske befolkningen. Det er stor hungersnød på øya grunnet utbruddet, og danskene vurderer å flytte islendingene til Finnmark eller den danske hovedstaden.
Mangnús Árelius blir sendt til Island med en delegasjon for å gjøre rede for sagaøyas tilstand. I tillegg skal han måle opp øya på nytt. Tidligere målinger har vist seg å være svært mangelfulle.
Reisen viser seg å bli noe annerledes enn Árelius hadde sett for seg. Han innser at hans avanserte måleinstrumenter kommer til kort i møte med islendingene, og spesielt når han kommer nordover mot Strandir. Det renner nemlig det hellige livsvannet.
Etter en litt trå start, tar boka seg opp. Interessant og opplysende. At de høye herrer ikke er veldig opplyst om realitetene på øya, gjør sitt til at man blir både frustrert og lattermild.
Delvis basert på virkelige hendelser.
Dette var en fascinerende roman, lagt til Island på slutten av 1700-tallet. Vi får et sterkt møte med vill natur i voldsomt vær, samt med et stolt, men utarmet, folk som i tillegg til naturkreftene var rammet av danskekongens vanstyre. Dette blir sett og opplevd gjennom en utsending fra myndighetene i København som i opplysningstidens ånd skulle foreta oppmålinger og registreringer på øya. I denne kulturkollisjonen må hovedpersonens «siviliserte» fornuft og innstilling etter hvert vike både for gjenferd og folkets jordnære livsform og kunnskap. Boken brakte tankene til Johan Falkberget, både til Den fjerde nattevakt og til Nattens brød, men særlig til Jon Kalmar Stefanssons trilogi Gutten, - her var det også mye vær og spøkelser, som jeg skjønner det må være mye av i Island!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket... og det var underlig hvordan en beinhard og iskald slutt kunne forvandles til en myk begynnelse med lysglimt i kantene.
Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve
Fra noen steder, som ved Skaftá, fortelles det i erindringene til en prest som ikke hadde flyktet fra området, at på tettere befolkede steder der ble likene lagt i massegraver uten kiste og måket over. Dette ble kalt å dynge folk.