Seks eventyr fortalt som historier med moral. Titler som «Lille Rødhette» kan være velkjente, men i Perraults versjon har eventyret fått et annet utfall enn jeg - og norske lesere flest - er vant til. Likevel det mest originale er at hvert eventyr avsluttes med noen verselinjer som oppsummerer hva vi kan lære. Unge kvinner bør merke seg at selv høflige, forekommende ulver kan finnes andre steder enn på skogsstiene på vei til bestemor. (Angela Carter dreide skruen på disse eventyrene enda hardere til i The Bloody Chamber and Other Stories). Vær obs. at disse eventyrene ikke alle passer for barn, spesielt «Blåskjegg». Flere av eventyrene har dannet grunnlag for Walt Disneys tegnefilmer.

Dette er et emne bokelskerne tilsynelatende aldri blir ferdig med å diskutere, og det virker som om mange mener at fasiten er at boka nødvendigvis alltid er best. Vel, jeg er uenig, så her er noen anbefalinger både til adapsjonsjunkiene og til skeptikerne.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).