Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I dette delvis selvbiografiske verket, følger vi fattiggutten Pelle og hans oppvekst i Danmark i slutten av forrige århundre. Tross all motgang er han en ukuelig optimist og slik erobrer han sitt liv. Historien om Pelle var forfatterens gjennombrudd og utkom opprinnelig i 4 bind. Første bok er filmet.
Omtale fra forlaget
I dette delvis selvbiografiske verket, følger vi fattiggutten Pelle og hans oppvekst i Danmark i slutten av forrige århundre. Tross all motgang er han en ukuelig optimist og slik erobrer han sitt liv. Historien om Pelle var forfatterens gjennombrudd og utkom opprinnelig i 4 bind. Første bok er filmet.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1981
Format Innbundet
ISBN13 9788252506372
EAN 9788252506372
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Danmark
Språk Bokmål
Sider 368
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Siste del av forteljinga om Pelle, som no har kome seg til København og jobbar som skomakar. Han lever i trange kår, men har stor stå-på vilje og vil gjerne gjere noko for samfunnet rundt seg i tillegg til å ta seg av sin eigen familie. Arbeidarrørsla er i framvekst, og Pelle blir snart ein leiarskikkelse. Han har store visjonar for korleis samfunnet skal vere og jobbar utrøytteleg for å nå fram til målet, men han møter sjølvsagt motgang. Sjølvsagt, både fordi pengemakta har interesse av å halde arbeidarklassen nede, og fordi det litterært sett ville vere vanskeleg å lage ei god historie utan at helten kjem i vanskar.
Men etter den gode opplevinga eg hadde med bind 1 av dette verket så opplever eg denne delen som eit mageplask. Delar av handlinga virkar fryktelig skjematisk, og det er vanskeleg å få grep på kva slags aktivitetar Pelle egentlig gir seg inn på. Jau, han er med og organiserer arbeidarrørsla, men ein får frykteleg lite innblikk i korleis denne organiseringa gjeng føre seg. I det heile gjev boka inntrykk av å vere eit propagandaskrift for klassekamp og visjonen om eit rettvist samfunn, og det er sjølvsagt både forbilledleg og flott, men når det gjeng utover dei øvrige litterære kvalitetane i forteljinga så kan eg ikkje anna enn å trille eit middels terningkast på boka.
Frå før har eg lest Ditte menneskebarn av Nexø. Eg opplevde noko av det same der, at forteljinga starta velidg bra og dala i kvalitet utover i verket. Skal tru om dette er noko som gjeng att i fleire av bøkene hans? Eg ser ikkje vekk frå at eg kjem til å finne ut av det ved å lese fleire Nexø-bøker, men det har ingen hast.
Gå den bestående moral etter i sømmene en gang, så skal De oppdage at den må være oppfunnet av oss - for at dere skal bruke den.
(Fra bind 4 Gryet i Tidens bibliotek 3. utgave fra 1974
Albert Olsen hadde oppnavnet Stupern. Han hadde ramlet ned fra taket flere ganger, men aldri gjort seg noe videre. Bare en gang fikk han brukket begge bena, og nå var han ikke så lite hjulbent.
"Nå skal dere høre åssen det gikk siste gangen han datt ner," sa Otto. - "Ja, vi ligger altså på taket og mikser - og kaldt var det. Han hadde vrengt av seg tauet naturligvis, og best som vi ligger der og sludrer, er'n Albert vekk. Fan også! skriker jeg til de andre - nå gikk Stupern utfor igjen! Vi nedover trappa i full fart. Men da vi kom ned, lå det ingen Olsen på fortauet. Å fan blei det av Stupern? sier vi og glaner på hverandre. Men så kommer jeg til å se bortover mot e kjellerkneipe, og der sitter'n jaggu i vinduet og vinker til vårs med pekefingern at vi skal komme ner og få øl. - Jeg blei så ugudelig tørst, sa'n bare - jeg hadde ikke ti til å gå trappa!"
"Jeg bare gir folk det rådet at de skal tenke sjæl jeg."
"Det rådet kan være farlig nok det."
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.