Omtale fra forlaget
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788203297182
EAN 9788203297182
Språk Bokmål
Sider 457
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fantastisk bok. Tvedt har en kunnskap uten like og er i tillegg en meget god forteller. Jeg fikk en utrolig god innføring i elvas historie og hva den har betydd for verdenshistorien. Kriger, utvikling av teknologi, kolonisering og vestens stadig forsøk på å skaffe seg kontroll over Nildeltaet. Oppdagere, eventyrere, og de enkelte lands utvikling og avhengighet av Nilen. Fortiden fortalt på en slik måte at nåtiden ble bedre forstått. Jeg tenker på konflikten i Sudan, massakrene i Rwanda, alt satt i perspektiv.
Han førte meg gjennom historien fra Jesus og Marias flukt opp Nildeltaet, Ernst Mensen forsøk på å løpe for å finne Nilens kilde, og bakgrunnen for Barack Obamas fars studietur til USA. Helt utrolig. Sekser og favorittbok, uten tvil!
Terje Tvedt vet hva han skriver om der han fører oss oppover - dvs sørover - Nilen!
Anbefales!
«Jeg er tilbake i Italia, på Piazza Navorona i hjertet av Roma. Før byen har våknet og idet solen når toppen av den stjålne egyptiske obelisken i midten av fontenen, går jeg rundt den. Det tydeligste og vakreste uttrykket for Nilsens posisjon i middelalderens europeiske idehistorie står her. Berninis berømte fontene De fire elver, eller Fontana dei Quattro Fiumi, ble lagd til pave Innocens X og avduket i 1651. Den symboliserer Nilens særegne plass i datidens verdensbilder og trosoppfatninger tydeligere enn noe annet kunstverk. Sentrum av fontenen er en stor, egyptisk obelisk. Den er omkranset av fire gigantiske elveguder. Som vanlig i europeisk mytologi er de avbildet eller representert i form av store, modne mannsskikkelser. Men én elvegud skiller seg ut. Han holder et tøystykke foran ansiktet. Han vet ikke hvor han kommer fra, og vi kan ikke se ham i øynene. Det er Nilens gud. Det var bare Nilen som hadde denne spesielle mytiske aura i 1600-tallets europeiske forestillingsverden. For denne elven som var så hyppig omtalt i Bibelen, beskrevet som selve Paradisets elv, og som skapte den antikke verdens kornkammer, var det fortsatt ingen som visste hvor kom fra. De skjønte ikke hva dens eventyrlige fruktbarhet skyldtes, men de forsto at den som kontrollerte dens vann, hadde stor makt.
Gradvis er Nilens hemmeligheter blitt avdekket. Kildene er kjent. Hydrologien er kartlagt. Og gradvis er det også blitt klart at de som kontrollerer elven, har større makt enn noensinne. Derfor vil kampen om hvordan den skal utnyttes, påvirke utviklingen av regionen og av verden i tiårene og hundreårene som kommer.
Nilen har ikke lenger bind for øynene. Dens biografi er snarere en kilde til kunnskap, ikke bare om den selv, men om Afrika, verden og oss selv.»
Sitatet over er slik boken Nilen – historiens elv av Terje Tvedt avsluttes. Utgitt så langt tilbake som 2012 og har vel stått like lenge i bokhyllen min. Ikke ulest, fordi en annen i huset har lest den to ganger og har fremsnakket den så mange ganger. Årsaken til at jeg bestemte meg for å lese den nå, er et nyhetsoppslag 8. juli:
«Striden om Nilen: Etiopia fyller megademning til tross for protester. For andre år på rad fylles Den store etiopiske renessansedemningen med vann fra Den blå Nilen. Nedstrøms frykter Egypt for sin livskilde.»
Jeg følger Terje Tvedt på Facebook, og 13. juli skriver han at Bloomsbury i England nå har utgitt boken Den er derfor fortsatt høyst relevant som faktabok.
Nå er den lest, og jeg synes det er en fantastisk bok. Den er lærerik og er godt skrevet.
Boken starter slik med henvisning til bokomslaget:
«I fjerde etasje i et beskjedent arkeologisk museum omtrent 35 kilometer utenfor Roma finner man den verdensberømte Nil-mosaikken. Den er 2000 år gammel, nesten seks meter bred og over fire meter høy, og skildrer fargerikt og fra flere synsvinkler elven og livet langs den. Øverst gjengis afrikanske motiver, og ved utløpet gjenskapes Middelhavs-scener. Det usedvanlig fargerike og klare mønsteret er lagd av malte steiner festet med en slags mørtel, men det originale med mosaikken i Palestrina, det som gjør den til en del av kunsthistorien, er at elven og folkelivet er gjengitt med et helt moderne perspektiv, som om kunstneren så Nilen fra et fly. Kunstverket er også en uhyre talende historisk kilde; det understreker elvens tidløshet som samfunns livsåre og sentrum, og det viser at Middelhavet tar imot et kontinents historie skrevet i vann. «
Om boken skriver Terje Tvedt:
«Denne boken går inn i den samme tradisjonen som mosaikken i Palestrina symboliserer: den europeiske fascinasjon over elvens rolle og betydning. Det er en historiebok om sivilisasjonens utvikling og en reisebeskrivelse fra verdens lengste elv. Men det er også en studie av moderne hydropolitikk og afrikansk utvikling, og hvordan disse forandringene avspeiler, som i et prisme, mange av den moderne verdens sentrale utviklingstrekk. Men først og fremst er boken en biografi om en livsåre som knytter snart en halv milliard mennesker sammen i et skjebnefellesskap ingen kan unnslippe.»
Nå skal jeg se TV-serien bak boken som en finner på You Tube, 3 episoder: Kampen om Nilen. Jeg gleder meg også til å lese Tvedt sine bøker Verdenshistorie og Det internasjonale gjennombruddet som jeg har i bokhyllen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi snegler oss fremover mellom biler hvor sjåførene synes å tro at trafikkreglene er for alle andre enn dem selv.
Det er nettopp når samtiden er så dramatisk, flytende og uoversiktlig at historisk kunnskap blir viktig, for misforståelse av samtiden er uunngåelig om man ikke forstår fortiden.
Det er alltid problematisk å trekke historiske paralleller, for det som kjennetegner historien, er jo at den aldri gjentar seg.
Stedet har vært kjent som "Egypts hage" i tusener av år, også kalt "ørkenens paradis". Det er en pulserende oase – med vakre moskeer, gamle kirker og oldtidsminnesmerker. Når man er i sentrum av denne 692 kvadratkilometer store landsenkningen og ser palmer som alle bøyer seg i samme retning, esler som bærer laster med korn og frukt som ser altfor tunge ut, noen vannbøfler som kontemplativt studerer de forbipasserende, og bønder, ja, overalt bønder som jobber på de små, grønne åkerlappene, er det ikke lett å forstå at det nesten ikke regner her.
Arvefølgen var et gjennomgående problem, og det brøt stadig ut nye stridigheter om hvem som skulle være konge.Regelen var at den kongespiren som tapte, fikk slekten sin utryddet.
Sommeren 2017 gjennomførte NRK P2 radioserien Faktasjekken - jakten på Norges beste sakprosa, i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). De ville undersøke hvilke sakprosabøker som har formet Norge og nordmenn etter 2. verdenskrig. Utvalgte eksperter i 10 ulike panel i 10 kategorier satte opp til sammen 250 bøker, og disse ble stemt over blant NFFs 5500 medlemmer.
Virkeligheten er fantastisk - les sakprosa!