Mysterier
av Knut Hamsun (forfatter) og Nils Johnson (oppleser).
Lydbokforlaget 2004 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Da Mysterier utkom i 1892, skapte boken både forvirring og undring. Det er Hamsuns mest eksperimenterende og modernistiske roman. Er hovedpersonen, Johan Nilsen Nagel, bærer av en grunnleggende eksistensiell problematikk? Er boken å betrakte som et selvbiografisk arbeid? Eller skal den leses som en kriminalroman? Uansett - Mysterier er like spennende i dag som da den utkom.
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2004
Format Lydfil
ISBN13 9788242130983
EAN 9788242130983
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
79 88 61 13 3 0Bokomtaler
Johan Nilsen Nagel ankommer en dag en liten kystby i Norge, ikledd en oppsiktsvekkende gul jakke. Med sin besnærende væremåte omgir han seg med mystikk, godt nøret opp av egne påfunn og spillfekterier for å gjøre seg interessant. Lokalbefolkningen stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem denne mannen egentlig er.
Vi følger Nagel i en periode hvor han gjør kur overfor to kvinner. Han skaper også en allianse med den noe tafatte Minutten. Med en væremåte som tidvis er manisk, begynner spekulasjonene å gå på om han er gal. Ikke bare er han fullstendig uforutsigbar, med store sinnsbevegelser og svingende humør, men han bryter også med vedtatte konvensjoner for hvordan en skikkelig herre skal oppføre seg. Vi får innblikk i hans innerste psyke og dras inn i hans galskap.
Nagel føler seg sveket av Minutten, som gjør alt han kan for å være alle til lags. Der andre ser godhet og kanskje naivitet, ser Nagel med mistenksomhet etter skjulte motiver. Til slutt har Nagel drevet spillet sitt så langt at det ikke er noen vei tilbake fra katastrofen.
Dette er en besnærende psykologisk roman som det er et "must" å få med seg. Nils Johnson leser med stor innlevelse, og var ganske enkelt fantastisk!
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
"Mysterier" er en roman skrevet av Knut Hamsun - 270 sider - utgitt av Gyldendal Norsk Forlag - i 1985 (orig. 1892).
Mysterier er vel noe sånt som Hamsuns fjerde roman, men den er likevel mitt første møte med Hamsuns forfatterskap. Jeg er litt flau for å si det, men vi leste ikke en gang Sult på videregående. Jeg skummet gjennom en del bokomtaler før jeg bestemte meg for at dette skulle bli min første "Hamsun", og ble særlig tiltrukket av disse ordene fra Bokkilden.no:
"Da Mysterier utkom i 1892, skapte boken både forviring og undring. Det er Hamsuns mest eksperimenterende og modernistiske roman når det gjelder formen. Er hovedpersonen - Johan Nilsen Nagel, som i boken karakteriseres som «tilværelsens utlending» - bærer av en grunnleggende eksistensiell problematikk? Er boken å betrakte som et selvbiografisk arbeid? Eller skal den leses som en kriminalroman? De sikre svar er få, bare én ting er sikkert: Mysterier er ikke mindre spennende nå enn i 1892."
I boken møter vi den mystiske og fremmede Nagel, som ankommer en norsk kystby med et dampskip, og som sjekker inn på hotellet i byen. Han hører at det har vært et dødsfall i byen, og starter utspørringen blant innbyggerne før han knapt har rukket å presentere seg. Nagel gir dessuten bare noen avvikende svar på hvor han kommer fra og hva livet hans har bestått av tidligere. Han vinner på kort tid både vennskap og fiendskap, i tillegg til at han gjør kur til to ulike kvinner. I boka møter vi blant annet den lojale Minutten, byens skjønnhet Dagny Kielland, den fattige Martha Gude, doktoren og "fuldmæktigen". Alle er sammensatte og interessante karakterer, og som på ulike måter kommer til å spille viktige roller i Nagels liv.
Mysterier er en psykologisk roman som overrasker og leker med leseren. Hver gang jeg trodde å ha gjennomskuet Nagel, gjorde han noe i stikk motsatt retning av det jeg forventet. Jeg aner heller ikke om halvparten av handlingen var del av en mulig galskap fra hovedkarakterens side eller om det var deler av hans nøye beregnede planer for å påvirke menneskene rundt seg. Etter å ha lest ut Mysterier tok jeg meg selv i å stirre ut i lufta noen sekunder etterpå. Ikke visste jeg hva i all verden det var jeg nettopp hadde lest, men det føltes ut som om jeg hadde svaret på tungespissen uten å kunne sette ord på det. Mysterier har flere ulike utfall og løsninger i mitt hode, men forblir på samme tid helt og fullt uforklarerlig.
Språket er dessuten gammelt og veldig fint, og jeg elsker tankestrøm-passasjene hvor Nagels bisarre tankeliv kommer til uttrykk. Jeg har allerede begynt å planlegge hvilken bok som skal få æren av å bli min andre "Hamsun", og tar GJERNE i mot forslag! Terningkast fem (+)!
Jeg fikk noen Dostojevskij-assosiasjoner da jeg leste denne boka. Det er lange dialoger (som i enkelte tilfeller egentlig er monologer). Det er små selskaper hvor de legger ut om store filosofiske og eksistensielle tema, samfunn og politikk. Er mennesket egoistisk? Finnes Gud? Skal man tro på det overnaturlige? Norsk og utenlandsk politikk. Hva er løgn, og hva er sannhet? Hva er et menneske? Er Nagel gal, eller spiller han et bevisst spill?
Der er for øvrig også en annen scene som minner meg veldig om en scene fra «Brødrene Karamasov». I “Mysterier” er det en katt som har spist noe og fått en fiskangel i halsen, og i “Brødrene Karamasov” er det en hund som har spist brød med nåler i, og det viser seg vel kanskje at historiene i begge tilfeller er oppdiktet kun for å gi tilhøreren dårlig samvittighet. Det kan være en tilfeldighet; jeg vet ikke. Jeg kom bare til å tenke på det da jeg leste det.
Jeg liker den eldre Hamsun bedre enn den unge "psykologen" Hamsun. Det hamsundske språket er på plass. Hans spesielle formuleringer og skildringer er ikke til å ta feil av. Men jeg savner humoren og ironien som kommer frem i f.eks. August-trilogien. Men nå er dette en annen type bok, en mørkere bok, så sånn sett forstår jeg det.
Hvilken bok er dette? Er det en kriminalroman? Er det en psykologisk thriller? Er den selvbiografisk? Jeg har ikke peiling!
Boka er sikkert god, men hovedpersonen drev meg nesten til vanvidd; irriterte meg grenseløst.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
kjell k
tor jones
Fred Uno Ljosland HuvenesSitater fra dette verket
Jeg vil slå opp med verden, jeg sender ringen tilbake
Magnus Tangen siterer Mysterier av Knut Hamsun
23:28, 6. januar 2011 2 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Hans voldsomme sindsbevægelse løper av med ham. Han river med et rykk en håndfuld blade av sin datokalender på væggen og sætter sig en uke for langt frem i tiden. Han indbilder sig at han er glad for noget, henrykt over al måte, han vil nyte denne stund, han vil tænde sig en pipe, sætte sig i stolen og gotte sig. Pipen er ganske i ustand, han leter forgjæves etter en kniv, en kradser, og rykker plutselig den ene viser av klokken i kroken til å renske pipen med. Denne ødelægglese gjør ham godt å se på. Den får ham til å le i sit indre og han speider omkring efter mer som han kunde bringe i uorden. Tiden går.
Tonje Sivertsen siterer Mysterier av Knut Hamsun (side 1)
08:24, 22. november 2012 Ingen har det som favoritt.
I fjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplass for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud hvet hvilket ærend og ikke torde være på stedet i mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen...
Det er farlig å gå med en åpnet pennekniv i en skog. Hvor lett kan man ikke snuble så ubehjelpelig at bladet lukker seg over både ett og to håndledd. Hvorledes gikk det ikke Karlsen.... Det er forresten også farlig å gå med et lite medisinglass i vestlommen. Man kan falle på veien, glasset går i blodet. Det er ingen vei uten fare. Hva så? Men det er en vei uten fall- den som Gladstone går. Jeg ser Gladstone husholdningskloke mine når han gå på vei: hvorledes han unngår å trå feil, hvorledes forsynet og han i forening hjelpes til å skjerme ham. Nu er også hans forkjølelse over. Gladstone vil leve til han sjøldør av godtbefinnende.
Karin Jensen siterer Mysterier av Knut Hamsun (side 7)
21:33, 8. desember 2010 2 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Å, hør, gjør mig den tjeneste å ta med Dem det billede der på væggen, vil De det? Så jeg slipper å ha det for mine øine. Det blir så kjedelig å ligge her i sengen og se på det hele tiden. Napoleon den tredje hadde nemlig ikke grønt skjæg. Tak skal De ha.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
1138 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Bøker om outsideren, misantropen, den ensomme, selvrettferdige - helgener og sataner
av Eirik Røkkum . 49 bøker. Kommentarer: 37
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Av og til leser du en bok som får deg til å skratte på bussen. Noen ganger sitter du med tårevåte øyne. Andre ganger tenker du "wow, jeg lever i en fantastisk verden, i et fantastisk solsystem, i en utrooolig stor galakse...i et tilsynelatende uendelig, mindblowing og fremdeles ekspanderende univers!!! I morgen skal jeg fortelle en venn hvor vakker han/hun er. Alt er så vakkert! Herregud, sa jeg det høyt?"
Kom over denne lista fra 2007 på Dagbladet. En fagjury har valgt 25 norske bøker de mener vi må lese, gamle og nye.
Noen av diktsamlingene på lista mangler, og da har jeg lagt inn en annen bok og skrevet navnet på den opprinnelige ved siden av den.
Opp gjennom årene har flere norske litterære kanoner blitt utarbeidet. En av nyere dato ble presentert på Norsk Litteraturfestival i 2007. Bøkene vil bi satt opp i synkende rekkefølge.
Lista kan for øvrig òg finnes her.
Juryen besto av:
Liv Bliksrud (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo), Inger Bråtveit (forfattar), Ane Farsethås (bokmeldar i Dagens Næringsliv), Ragnar Hovland (forfattar), Jan Kjærstad (forfattar), Janike Kampevold Larsen (juryleiar, litteraturvitar), Audun Lindholm (redaktør i Gasspedal og Vagant), Marta Norheim (bokmeldar i NRK), Eirik Vassenden (kritikar, post.dok.stipendiat ved Universitetet i Bergen), Henning Howlid Wærp (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø).
Omtale fra ABC Nyheter-artikkelen:
Det som overraska mest med verka som juryen hadde vald ut, var diktsamlinga Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid, som kom ut i 2004. Andre uventa verk var Fridtjof Nansens reiseskildring «På ski over Grønland».
Ei liste på 25 verk som blei presentert i dag under litteraturfestivalen på Lillehammer. Juryen hadde sitt første møte 18. desember 2006.
Omtale fra Wikipedia:
Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen. Av de 25 verkene er det – i forhold til andre lister – mange diktsamlinger, seks eller åtte, alt etter hvordan man regner.
Nobelprisvinnere - lest
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
-
15.
-
16.
-
17.
- 18.
- 19.