Omtale fra forlaget
I et modernismens Barcelona forbereder matriarken i en av byens mest fremstående familier, innflytningen i et gedigent herskapshus ved den nyetablerte hovedgaten Paseo de Gracia. Det viser seg at husets vegger skjuler hemmeligheter som aldri bør avsløres. Denne arven fra fortiden er det Violeta, den siste i familierekken, med ett blir nødt til å forholde seg til. En fortid som sett med nåtidens øyne er et puslespill der flere av brikkene stadig mangler ... Med bred pensel maler Care Santos et imponerende sosialt og historisk bilde av en families historie i Barcelona.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format CD
ISBN13 9788202394509
EAN 9788202394509
Omtalt tid 2010-2019 1900-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ga meg på s.69... Passa ikke meg nå.
Jag har bara somnat till boken flera gånger eftersom den var så tråkig att höra på, så idag gav jag den en chans i vaket tillstånd. Lika tråkig var den så jag kom som aldrig in i den. Kanske blir den bättre om den läses i pappersformat men som ljudbok var den inte så intressant. Det fanns dock en del meningar som skulle ha kunnat bli fina och tänkvärda citat om jag iddes att leta.
Den berømte malaren Amadeu Lax er død, og huset hans byggast om og skal gjerast om til museum. Barnebarnet til Lax, Violeta, er kunsthistorikar, og har reist til Barcelona frå Australia for å kome med råd i forbindelse med ombygginga og eit kunstverk som er malt direkte på veggen i huset. Historier både frå notid og fortid vert fortalde om kvarandre i romanen, og etter kvart vert familiens løyndommar avdekka, nokre av dei svært grufulle. Romanen er spennande og lettlesen. Kan anbefalast!
Rodolf Lax' død kom overraskende på alle, inkludert ham selv.
"Den eneste måten man kan holde på en kvinne på, er ved å male henne."
Folk flest frykter fremskrittet.Hvis alle som prøver å fornye verden, skulle rettet seg etter omgivelsenes protester, ville vi fremdeles sittet og malt bisonokser i hulene våre.