Dette var en ordentlig god leseopplevelse.

Jeg liker Håkan Nesser; humoren, språket og ånden hans, hvis jeg tør bruke et slikt uttrykk. Den siste romanen hans var akkurat det jeg trengte i en for meg tråkig periode/årstid.
I omtaler/diskusjoner skrives det om at han er banal, at karakterene er lite troverdige og at slutten på boka var litt for brå, overraskende, for å nevne noe.

Der Nesser beskyldes for å være banal, går han inn for å være banal etter min mening. Oversetteren frikjennes, jeg har både den svenske og norske utgaven. Elisabeth Bjørnson har oversatt de fleste, for ikke å si alle Nessers bøker til norsk, og hun gjør en upåklagelig jobb. Når det gjelder troverdighet, så stusset jeg ikke én gang over at hovedkarakteren er en kvinne.

Lesere, hentet fra goodreads.com, er imponert over nøyaktigheten både når det gjelder landskapet, menneskene, klima, steder og så videre. Researchen er ikke gjort på google for å si det sånn. Flere av de jeg leste kom fra områder der det meste av romanen foregår.

Slutten var helt etter min etikk og moral. Jeg var spent på den, og en liten stund var jeg litt forvirra angående den ekstra bilnøkkelen, men det henger på greip å dra på en biltur fra Sverige til Marokko med to sett bilnøkler. Snedig!

En veldig sterk femmer.

Tre kapitler ute i boken slår jeg fast at jeg er inne i en bok jeg ikke ønsker skal ta slutt.

Jeg har valgt tre sitater fra kapittel tre for å illustrere stilen og stemningen:

"Det fungerer, dristet jeg meg til å tenke. Jeg gjør én ting av gangen, og det fungerer. Castor lå fremdeles utstrakt foran peisen, rolig og bedagelig så vidt jeg kunne bedømme,mog jeg tenkte at det kunne vært veldig interessant å få være hund i stedenfor menneske, om så bare i noen øyeblikk.

Det er naturligvis også mulig at det ville være en usedvanlig skremmende opplevelse."

"Jeg noterte meg at det er en enorm forskjell på å være en enslig, middelaldrende kvinne og en enslig, middelaldrende kvinne med hund. Castros nærvær der han ligger utstrakt under bordet mitt på puben, gir meg en slags selvsagt verdighet og en berettigelse som jeg ikke helt kan forklare, som en ufortjent nåde som man bare tar imot."

"Det finnes ikke ett menneske i verden som vet at vi befinner oss her. Jeg gjentar: Det finnes ikke ett menneske i verden som vet at vi befinner oss her."

... Og så innfridde ikke boken: De siste tre fjerdedeler av romanen var uttværende, ispedd dramatikk som manglet funksjon, hovedpersonen var verken troverdig eller sympatisk og språket for det meste flatt. Mye referering i stedet for fortelling.

Men jeg var såpass interessert i hvordan det skulle gå til slutt, at jeg leste alt sammen. Uten at jeg ble verken underholdt eller ovverrasket.

Endelig en krimbok uten vold og blod. Likevel er den ordentlig spennende. Håkan Nesser skriver så godt at leserne finner spenning også i helt dagligdagse, lett gjenkjennelige situasjoner.

Maria Holinek er er kvinne på 55 år. Av yrke er hun TV-vertinne. I 30 år har hun vært gift med litteraturprofessoren Martin Holinek. De har to voksne barn. Så skjer det at en ung kvinne anmelder Martin for voldtekt. Det skal ha foregått på hotellrom under et seminaropphold. Nyheten kommer som et sjokk på Maria. Martin selv benekter at det var tale om voldtekt. Men så trekker kvinnen anmeldelsen tilbake. Maria oppsøker henne, og etter det kvinnen forteller er Maria overbevist om at det nok var en voldtekt.Siden saken har vært en stor belastning for forholdet, finner ekteparet for godt å reise vekk denne vinteren. Martin vil til Marokko for der å skriver en bok på grunnlag av notater han har gjort fra opphold på en slags kunstnerkoloni i Hellas og i Marokko mange år tilbake i tiden. Mann og kone pluss hunden Castor begir seg på vei mot sydlige breddegrader. På veien gjør de et stopp i Polen hvor de avlegger et besøk hos en polsk kollega av Martin. Neste dag under en luftetur med hunden, kommer de over inngangen il en bunkers fra krigens dager. Martin er nysgjerrig. Han åpner den tunge jerndøra og begir seg innenfor. Til forskjell fra mannen opplever Maria bunkersen som et ytterst grufullt sted med mørket, luktene og ikke minst alle de glupske rottene som kravler omkring. Hun forsvinner fort ut, lukker døra godt til, setter for slåen og kjører av sted med hunden i bilen. Veien videre går nå vestover og ender opp i England. Hun har tatt ut rikelig med kontanter. Heretter må hun passe seg for å bruke bankkort og annet som etterlater elektroniske spor. Fra og med nå bruker hun bare sitt pikenavn som er ganske så gjengs. Hun leier et lite hus ute på den engelske landsbygda. Hver dag går hun lange turer med hunden og er jevnlig innom den lokale puben. Dessuten arbeider hun seg gjennom martins etterlatte skrifter, de som senere skulle bli til en bok. På puben blir hun kjent med en annen gjest, enkemannen Mark som bor sammen med sin hjerneskadde sønn. Mark som også har en svært ensom tilværelse, inviterer henne på middager og får snart varme følelser for den vakre kvinnen, men Maria har enda mer presiserende tanker å beskjeftige seg med. Hvordan gikk det med Martin? Har noen funnet ham? osv. Ved et par anledninger oppdager hun en leiebil parkert inntil hennes egen. I bilen ligger to aviser, en svensk og en polsk. Hva kan det bety? For at omverden ikke skal fatte mistanke må hun også besvare henvendelser som kommer på nettet. Hun tar for seg både sin egen og Martins korrespondanse. I begynnelsen gir hun inntrykk av at alt går som det skal nede i Marokko, men når tiden for en framskyndet hjemreise begynner å nærme seg, blir meldingene hennes bekymringsfulle: Martin strever med stoffet, han gir opp, han har sunket ned i en dyp depresjon…. Hun gir inntrykk av å være svært bekymret for hvordan dette vil ende. På veien hjem skal hun ta fergeturen fra Tyskland over til Danmark. Da det nærmer seg ankomst, setter hun i gang et skuespill. Hun springer rundt og angivelig leter etter mannen som ikke dukker opp, og da fergen legger til, melder hun ham savnet. Etter hvert koples politiet inn og leting settes i gang. Tilbake i Sverige ringer det etter noen uker på hos henne. Utenfor står en ukjent politimann. Han kan fortelle om et likfunn i Polen. En ille tilredt kropp er funnet i en bunkers, til det ugjenkjennelige oppspist av rotter. På veggen er det ripet inn npoen navn, bl.a. ”Holinek”. Til det er en bilnøkkel benyttet. Politimannen viser fram bilnøkkelen som er til samme type bil som står oppstilt i innkjørselen. Han stikker nøkkelen i tenningen og bilen starter…..

Her var det uhygge, latter og kanskje et mord. Anbefales på det varmeste. Hvem kan begå en forbrytelse? Du og jeg? Og hvorfor? Og hva med løgner? Hvor lenge kan man holde det gående med slike? Og kan man bare forsvinne uten å legge igjen spor? Jeg trur ikke at passkontroll ved ymse grenseoverganger er så tilfeldig som hovedperson anser dem å være.

Håkan Nesser på sitt beste, herlig språk, spenning og et lite grøss :)

I år skal jeg se om jeg ikke kan fullføre PopSugar sin Reading Challenge 2015. Det er hele 50 bøker å lese. Noen blir utfordrende, mens andre ser jeg blir lette. Har bestemt meg for at en bok ikke skal høre til mer enn en kategori. Blir nok noen barnebøker også på min liste da det er en del av jobben min. For de som ikke har sett listen, kan de sjekke ut denne linken http://www.popsugar.com/love/Reading-Challenge-2015-36071458

.

Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei