Omtale fra forlaget
Håkan Nessers nyeste roman er en fortelling om avskjeder og nye begynnelser. En klassisk Nesser-fortelling der ubehaget ulmer og ingenting er slik det ser ut til å være. En kveld i november ankommer en kvinne byen Winsford på Exmoor i sydvestre England. Hun bosetter seg i et avsidesliggende hus ute på heiene sammen med hunden sin. Hun oppgir ikke sitt egentlige navn, og hvorfor hun har ankommet, er høyst uklart. Hun bruker dagene til å vandre rundt i den tette tåken og snakke med villhester. Hun har bestemt seg for å overleve hunden sin. Kvinnen har en fortid og en historie. Selvfølgelig har hun det. Men er det noen som leter etter henne? Og hva har hendt med mannen hennes? Er han i live? Hvem er han egentlig? Og hva skjedde i Marokko for tretti år siden? Spørsmålene er mange i Håkan Nessers nyeste roman Levende og døde i Winsford, en fortelling om å flykte fra sitt gamle liv. Om å forsøke å ta et oppgjør. Om kanskje å begynne på nytt igjen til tross for at man ikke lenger er ung og har livet foran seg. Håkan Nesser har hatt stor suksess med sine kriminalromaner om Van Veeteren og Gunnar Barbarotti. Han har utgitt 25 bøker på like mange år, og er oversatt til like mange språk. «En ytterst fengslende krim som gjør deg helt oppslukt.» Stine Okkelmo, KK «En fulltreffer fra Nesser.» Katrineholms-kuriren «En fulltreffer fra Nesser.» Katrineholms-kuriren «Det er en suveren språkfølelse i den siste Nesser-boken.» Blekinge läns tidning «Nesser imponerer.» Folkbladet «Usedvanlig lesverdig (...).» Dala-Demokraten «På skikkelig vis skaper han en stigende spenning.» Hälsingborgs Dagblad
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205461062
EAN 9788205461062
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 414
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var en ordentlig god leseopplevelse.
Jeg liker Håkan Nesser; humoren, språket og ånden hans, hvis jeg tør bruke et slikt uttrykk. Den siste romanen hans var akkurat det jeg trengte i en for meg tråkig periode/årstid.
I omtaler/diskusjoner skrives det om at han er banal, at karakterene er lite troverdige og at slutten på boka var litt for brå, overraskende, for å nevne noe.
Der Nesser beskyldes for å være banal, går han inn for å være banal etter min mening. Oversetteren frikjennes, jeg har både den svenske og norske utgaven. Elisabeth Bjørnson har oversatt de fleste, for ikke å si alle Nessers bøker til norsk, og hun gjør en upåklagelig jobb. Når det gjelder troverdighet, så stusset jeg ikke én gang over at hovedkarakteren er en kvinne.
Lesere, hentet fra goodreads.com, er imponert over nøyaktigheten både når det gjelder landskapet, menneskene, klima, steder og så videre. Researchen er ikke gjort på google for å si det sånn. Flere av de jeg leste kom fra områder der det meste av romanen foregår.
Slutten var helt etter min etikk og moral. Jeg var spent på den, og en liten stund var jeg litt forvirra angående den ekstra bilnøkkelen, men det henger på greip å dra på en biltur fra Sverige til Marokko med to sett bilnøkler. Snedig!
En veldig sterk femmer.
Tre kapitler ute i boken slår jeg fast at jeg er inne i en bok jeg ikke ønsker skal ta slutt.
Jeg har valgt tre sitater fra kapittel tre for å illustrere stilen og stemningen:
"Det fungerer, dristet jeg meg til å tenke. Jeg gjør én ting av gangen, og det fungerer. Castor lå fremdeles utstrakt foran peisen, rolig og bedagelig så vidt jeg kunne bedømme,mog jeg tenkte at det kunne vært veldig interessant å få være hund i stedenfor menneske, om så bare i noen øyeblikk.
Det er naturligvis også mulig at det ville være en usedvanlig skremmende opplevelse."
"Jeg noterte meg at det er en enorm forskjell på å være en enslig, middelaldrende kvinne og en enslig, middelaldrende kvinne med hund. Castros nærvær der han ligger utstrakt under bordet mitt på puben, gir meg en slags selvsagt verdighet og en berettigelse som jeg ikke helt kan forklare, som en ufortjent nåde som man bare tar imot."
"Det finnes ikke ett menneske i verden som vet at vi befinner oss her. Jeg gjentar: Det finnes ikke ett menneske i verden som vet at vi befinner oss her."
... Og så innfridde ikke boken: De siste tre fjerdedeler av romanen var uttværende, ispedd dramatikk som manglet funksjon, hovedpersonen var verken troverdig eller sympatisk og språket for det meste flatt. Mye referering i stedet for fortelling.
Men jeg var såpass interessert i hvordan det skulle gå til slutt, at jeg leste alt sammen. Uten at jeg ble verken underholdt eller ovverrasket.
Her var det uhygge, latter og kanskje et mord. Anbefales på det varmeste. Hvem kan begå en forbrytelse? Du og jeg? Og hvorfor? Og hva med løgner? Hvor lenge kan man holde det gående med slike? Og kan man bare forsvinne uten å legge igjen spor? Jeg trur ikke at passkontroll ved ymse grenseoverganger er så tilfeldig som hovedperson anser dem å være.
Man kan seile foruten vind i årevis og hele tiden tro at man er på vei et eller annet sted.
Det meste var absolutt ikke bedre før. I hvert fall ikke hvis man var fattig og kvinne.
Når alt, hvert eneste skritt og gjøremål og hver eneste handling mangler videre mening, når man like gjerne kunne ha gjort noe helt annet enn det man i øyeblikket gjør, og ikke kan la være å gjøre seg selv oppmerksom på det - og når det eneste som muligens har noen betydning, ser ut til å ligge i de feilgrep og ugjerninger man har gjort i forgangen tid - ja, da lurer galskapen like rundt hjørnet.
Han var et klokt og forstandig menneske som faktisk trodde at språket kunne være et verktøy istedenfor et våpen; jeg var en kvinne som svømte, og av og til druknet, i et irrelevant hav av følelser.
Det finnes små, gylne sekunder og minutter som absolutt veier mye tyngre enn en masse bortkastede drittår, og så ... kanskje det er det er hit jeg vil komme, dette jeg tross alt vil understreke mens jeg sitter her og ser ut mot de sluknede eller kanskje ennå ikke sluknede stjernene ... så finnes altså disse fortettede øyeblikkene som er så innholdsmettede at de knapt klarer å romme det de bærer på.
I år skal jeg se om jeg ikke kan fullføre PopSugar sin Reading Challenge 2015. Det er hele 50 bøker å lese. Noen blir utfordrende, mens andre ser jeg blir lette. Har bestemt meg for at en bok ikke skal høre til mer enn en kategori. Blir nok noen barnebøker også på min liste da det er en del av jobben min. For de som ikke har sett listen, kan de sjekke ut denne linken http://www.popsugar.com/love/Reading-Challenge-2015-36071458
Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei