Kristin Lavransdatter
korset
av Sigrid Undset (forfatter).
Aschehoug 2005 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Sigrid Undsets verker utgis på ny, og i 2007 vil de foreligge komplett. All tekst er grundig gjennomgått, og språket er varsomt justert slik at det er tilnærmet likt våre dagers riksmål. Romanene, novellesamlingene, diktsamlingen og helgenbiografiene blir utgitt i en rekke på 20 bind. I tillegg kommer fire bind som inneholder essays og artikler, mange av disse har aldri tidligere vært utgitt i bokform. Bøkene vil bli solgt enkeltvis fram til 2007, og deretter også samlet.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788203188534
EAN 9788203188534
Serier Samlede verker Samlede romaner og fortellinger (9) Kristin Lavransdatter (3)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1300-tallet
Språk Bokmål
Sider 487
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
60 50 17 7 2 0Bokomtaler
«Hva skjer når vi skriver?
Hva er disse kreftene som gjør at ord kan skape verdener, hvordan kan det ha seg at noe kan bevege seg fra å være en vag ide, en fornemmelse et sted i magen eller hjertet hos skriver, til å bli et dikt som puster alene, og forundrer selv den som har skrevet det? Eller en fagartikkel som bringer en ny og klar tanke inn i verden? Eller en roman som mange år etter forfatterens død får en leser til å briste i gråt fordi hun nettopp har møtte noe levende?»
Romanen Korset av Sigrid Undset fikk meg til å tenke på sitatet over som er fra innledningen i Skriveboka til Merete Morken Andersen. Historien om Kristin Lavransdatter er bare fantastisk. Punktum.
Forlaget beskriver romanen slik:
«Korset er tredje bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Korset avslutter historien om Kristin og Erlend og deres konfliktfylte kjærlighetssamliv. Som gammel ser Kristin endelig sammenhengene mellom sitt jordiske liv og forholdet til Gud. Hun vandrer pilegrimsveien til Nidaros, der hun avslutter sin livsgjerning som nonne i et kloster.»
Syv sønner har Kristin og Erlend når romanen starter der den yngste, Munan, er fire år og den eldste sønnen Nåkkve (Nikualus) er 16 år. Hun har mange bekymringer for sønnene, de samme bekymringen har ikke den lettsindige Erlend:
«— Hun skjønte nok at Erlend var såre vanskelig stillet. Fra han satt på sin fostermors kne hadde han aldri visst annet enn at han var båret til å byde og råde over alt og alle omkring sig. Og hadde han latt sig råde med og byde over av andre, så hadde iallfall mannen aldri skjønt det selv.
Han kunde umulig være slik som han lot. Han måtte vel vantrives her. Hun selv —. Farsgården på bunnen av den stille, stengte dal, de flate jorder efter elvens blanke slyng gjennem olderskogen, gårdene på de dyrkede bøer lavt nede ved fjellfoten og stupsteile bergsider over, med grå skar mot himmelen høit oppe, ras av lys ur nedover og granskog og løvskog krabbende opover gjennem liene fra dalen av — nei, dette tyktes ikke mere henne selv den vakreste og tryggeste heim i verden. Her var stengt. Erlend måtte vel synes her var stygt og stengt og utrivelig.
Men ingen kunde merke annet på ham enn at han trivdes vel —«
Som omtalen viser til, er forholdet mellom ektefellene konfliktfylt og når det ser ut som om de kan finne sammen igjen blir Erlend drept:
«AIle ilder brenner ut omsider.
«Der kom en tid da disse ordene til Simon Darre klang igjen i Kristins hjerte.
Det var om sommeren det fjerde året efter Erlend Nikulaussøns død, og av sønneflokken var bare Gaute og Lavrans tilbake hos moren på Jørundgård. To år i forveien var den gamle smien brent, og Gaute bygde op en ny nord for gården opover mot storveien. Gamlesmien hadde ligget syd for husene ned mot elven i et lavt sveip på jordet mellem Jørundshaugen og nogen veldige røiser som skulde være ryddet av jordene i forn tid. Næsten hvert år under flomtiden gikk vannet innover helt frem til smien.»
Hver gang jeg har lest historien om Kristin Lavransdatter, og det har jeg gjort noen ganger, har jeg funnet noe nytt som jeg lar meg berøre av. Denne gangen var det Kristins livs i Korset som traff meg mest. Tror Kristin ville, som meg, nikket gjenkjennende til det Kari Bremnes synger om i sangen Det er mykje som er trist fra albumenet Og så kom resten av livet
«Det e mykje som e trist
når du får leita litt
og det e ikkje bestandig
du ska leite lenge heller
når du kommer dæ i stemning
står tragedian i kø
du kan bære bynn å blø»
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Quijote siterer Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (side 243)
10:30, 23. april 2011 1 har det som favoritt.
'Du snakker som du har vett til,' svarte Erlend; han lo en liten skjør, hostende latter, 'og gjør ikke mor deres den sorg at dere slekter på mig - hun har hatt nok å drages med siden hun fikk mig -'
Quijote siterer Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (side 321)
22:30, 26. april 2011 Ingen har det som favoritt.
Så leste hun det siste Pater noster. Hun husket sin avskjed med faren her på dette sted for alle de årene siden, sin avskjed med Gaute for to dager siden. Av barnslig tankeløshet hadde hennes sønner krenket henne - like meget, hun visste at om de hadde krenket henne slik som hun hadde krenket sin far, med syndig vilje - det hadde aldri kunnet forandre hennes hjertelag mot dem. Det var lett å tilgi sine børn -.
Quijote siterer Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (side 177)
19:42, 16. april 2011 1 har det som favoritt.
'Ingen mann lever lenger enn han er laget til,' svarte Simon som før. 'Jeg vilde nu hjem -. Der er ett og annet å tale om - hvordan det skal ordnes efter mig.'
Han lo litt:
'Alle ilder brenner ut omsider.'
Quijote siterer Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (side 368)
20:18, 18. mai 2011 Ingen har det som favoritt.
Så lo [Ulv Haldorsøn] litt: ‘Og nu angrer jeg næsten, prest, at jeg har været så from mann – mot henne!’
‘Unyttig å spille sin tid med så fåfengt anger,’ svarte presten.
‘Hvad mener du -?’
‘Jeg mener det er bare syndene sine som det nytter noget at en mann angrer,’ sa presten.
‘Hvi så?’
‘For ingen er god uten Gud. Og intet godt kan vi gjøre uten av ham. Så det er nytteløst å angre en god gjerning, Ulv, for det gode som du har gjort, kan ikke rygges; om så alle berg ramler sammen, så står det –‘
Quijote siterer Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset (side 334)
20:31, 28. april 2011 Ingen har det som favoritt.
Hun knelte under høimessen, da erkebiskopen selv forrettet tjenesten foran hovedalteret. Virakskyene bølget gjennem den tonende kirke, hvor nu broget solksinn og vokslysglans blandet sitt skinn; den friske, krydrede røkelsesduft sivet utover og døvet lukten av armod og sygdom. Med hjertet bristende fullt av samkjensel med flokken av arme og såre, som Gud hadde stillet henne inn i, bad hun i en rus av søsterlig ømhet for alle som var fattige med henne og led som hun selv hadde lidd -.
'Jeg vil stå op og gå hjem til min far -:'
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.
Huskeliste over bøker eg godt kan sjå etter når eg skulle vere så uheldig å ramle innom ein bruktbutikk eller loppemarknad. Men som tittelen seier, det hastar ikkje, eg har plenty av uleste bøker i bokhylla.
Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.
Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
Samlede romaner og fortellinger. Bd. 9
Kristin Lavransdatter : korset
av Sigrid Undset
Aschehoug 1996 Innbundet
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
- 11.
- 12.
- 13.