Omtale fra forlaget
«Jordmor på jorda» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett.
Edvard Hoems tippoldemor, Martha Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor. Då hadde ho to barn, den minste var knapt eitt år gammal. Ferdig utdanna gjekk ho heim igjen, og praktiserte som jordmor i bygdene ved Romsdalsfjorden i meir enn femti år. Mistrua til dei første jordmødrene var sterk, og dette fekk følgjer både for Martha Kristine Nesje og familien hennar. For kva er prisen for å følgje eit kall?
Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram Martha Kristine Nesje med stor dikterisk kraft. Dette er forteljinga om ei husmannsdotter som verken ville ta namnet til ektemannen eller bøye seg for bygdesnakket, og det er forteljinga om framveksten av det viktige jordmoryrket. Martha Kristine Nesje var mor til slåttekar Knut Hansen Nesje, som mange lesarar kjenner frå «Slåttekar i himmelen»
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2018
Format CD, 552
ISBN13 9788242174871
EAN 9788242174871
Serie Familien fra Rekneslia
Genre Historisk litteratur Biografisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Marta Kristine Nesje
Språk Nynorsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er den fjerde boka jeg har lest av Edvard Hoem, og som de andre gikk også denne unna sånn radelig fort. Han skriver godt, tydelig og enkelt denne forfatteren. Tusen takk for noen fine lesedager.
«Dei levde slik menneska til alle tider har gjort i Norge og Norden, dei levde i årstidene som var så skiftande nett her, dei levde i vintermørkret med korte dagar, snø og regn og sprengkulde og tømmerveggar som knaka i frosten, og som like etter kunne slå over i tøyvêr da det draup frå alle tak. Så lengta dei etter våren og sommaren, men dei lyse årstidene var for korte for alle langstrekte draumar.» I kveld, da jeg ble ferdig med denne boka, måtte jeg bare tenne et lys. For Marta Kristine Nesje. Hun som gikk den lange veien fra Romsdal til Christiania for å bli jordmor i 1821. Fire år før hadde det blitt reist tiltale mot en mann som i 1812 hadde skrapt av bark i trærne i skogen på Nesje fordi han ville ha oppmalt bark som brødkorn. Han ble dømt til tukthusstraff i to år. Det sier mye om tiden Marta Kristine levde i, om nøden som lå på lur og kunne knuge alle i sitt grep- plutselig og uventet. Nok en gang blir jeg satt ut av hvor brutalt og strevsomt livet var på denne tiden. «Sorgen og gleden, de vandrer tilhope,» Sorg og slit. Men en ubendig livsvilje og kraft til å komme videre. Hoem skriver nært og medrivende, med stor empati. Det er bare å ta av seg hatten for denne forfatteren og denne boken. Men først og sist for menneskene som levde i denne tiden. Marta Kristine Nesje altså! For en dame!
Det er et imponerende arbeid som utgjør «Jordmor på jorda». Det er en historisk portrett som bygger på et imponerende kildearbeid. Likevel, eller kanskje nettopp derfor synes jeg denne boken fungerer dårligere som en fortelling enn «En slåttekar i himmelen» og de følgende romanene. Denne boken er en hybrid, den skal både være historie og en fortelling. Dermed blir noen romanelementer svakere.
Jeg kommer ikke helt under huden på Marta Kristine - selv om jeg synes det er en imponerende kvinneskikkelse. Boken gir et godt portrett av et fattig bondesamfunn, av et kvinneyrke og en flik av den norske samfunnsutviklingen.
Ved å gjera som dei mange andre ho aldri hadde møtt, vart ho ei av dei.
Dei gode gamle dagane var forbi, og godt var det, så kunne dei nye gode dagane koma.
Det er ikkje noko som varer evig, sa han da. - Alt skifter. Livet er kort og skjørt, men dei stundene vi har i lag, skal vi akte på, for dei er det dyraste vi eig
..., men dei lyse årstidene vart for korte for alle langstrekte draumar.
Slik gjekk den eine dagen etter den andre, og den eine månaden etter den andre, årstidene skifte og tida, tida rann bort som sand mellom fingrane på dei.