Omtale fra forlaget
En sterk beretning om Nobelprisvinnerens liv og virke i Iran - en historie om mot, kamp og håp.Dette er en selvbiografi om kamp, revolusjon og håp. Gjennom sitt enestående virke som advokat, skribent, aktivist og opposisjonell har Shirin Ebadi stått sterkt og klart frem for sitt hjemland Iran. Som en glødende forkjemper for menneskerettighetene og som vinner av Nobels fredspris i 2003, har Ebadi gitt både Iran og verden forøvrig grunn til å håp om en bedre fremtid.
Ebadi forteller om sin oppvekst i en beskjeden familie i Teheran, sin utdannelse og sin karriere som jurist.
Hennes beretning forteller om en hengiven datter, ektefelle og mor, en jordnær kvinne, som har holdt ut fengsling, drap og familiens ydmykelse for drømmen om et bedre Iran.
OVERSATT AV CARSTEN CARLSEN
Forlag Damm
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788204115591
EAN 9788204115591
Omtalt person Shirin Ebadi
Språk Bokmål
Sider 240
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En ti år gammel bok, kan den være aktuell i dag? Mitt svar til det er: absolutt. Denne modige damen, som taler presteskapet i mot, og som innser at revolusjonen i 1979 førte til et annet samfunnssystem, mye verre enn det allerede ekstisterende. Hennes historie er formidlet med varme og innsikt, både i fortelling og analyse av såvel politiske systemer som eget privatliv. Ebadi har kommet med flere bøker, men det har ikke lyktes meg å finne disse på norsk. Det siste jeg vet er at hun nå enten befinner seg i London eller New York, - hun var nødt til å forlate Iran og søke tilflukt.
For all del, les boka om Shirin Ebadi og trekk sammenligninger til det som har skjedd jfr. "den arabiske våren" der folk forsøker å protestere mot religionens klamme grep om kulturliv, ytringsfrihet og hverdagsliv.
Høyaktuell i disse dager med tanke på det som skjer i Tyrkia. Likhetstrekkene med det som skjedde i Iran er slående likt det den tyrkiske befolkningen nå opplever. Så var det denne terningen da, som triller avgårde, nesten helt av seg selv og lander på... tja, la meg nå se... en veldig, veldig god firer. Eneste grunn til at den ikke fikk en femmer er fordi at sånn ble det i dag. Jeg kan være streng sånn.....
I dag på Dagsrevyen fikk vite at kvinner ikke har lov til å synge offentlig i Iran. Den iranske kunstneren sa at de kunne ikke gi opp å håpe på endring. Da kom jeg til å tenke på boken skrevet av Ebadi, og innlegget jeg skrev i januar 2013. Link til innlegget
Iran. Kvinnesak, fredspris
Det er ikke religionen som binder kvinner fast, men de selektive postulatene fra dem som ønsker dem kuet.
Folk hadde ingen forståelse av hva et valg handlet om, og derfor forstod de lite da de ble hanket inn for å stemme under den islamske republikkens valg.
(…) det skrevne ordet er det sterkeste våpenet vi har å beskytte oss med, både mot enhver tids tyranner og mot våre egne tradisjoner.
På den tiden virket det ikke rart eller overdrevet, denne oppblåste entusiasmen for martyriet og dødens estetikk.