«Da oldtidens egyptere balsamerte sine døde herskere for å forberede dem til deres neste liv, ble hjertet omhyggelig behandlet og lagt tilbake i legemet, mens hjernen ble kastet. En pinne ble stukket opp i nesen, hjernen ble vispet til grøt, for deretter å bli sugd ut. Hjernen ble avfall. Det skulle ta lang tid før menneskene forstod at vi er den vi er på grunn av hjernen vår.«

Sitatet er det første avsnittet i boken Hjernen er stjernen Ditt eneste uerstattelige organ av Kaja Nordengen, som er hjerneforsker og lege.

Jeg er i utgangspunktet vitebegjærlig. Men jeg må innrømme at jeg får frysninger av tanken på alle organene som er i kroppen vår. Men artikkelen om forfatteren og boken hun nettopp har utgitt på Kagge forlag, og som jeg leste om første gang i Moss Avis for noen uker siden, gjorde meg nysgjerrig. Nå har jeg lest den interessante og lettleste boken, et leseeksemplar fra forlaget, og det angrer jeg ikke på. Jeg fikk svar på mange ting jeg har lurt på, bl a om og hvordan hjernen påvirkes av stress. Jeg var faktisk ikke klar over at Nansen var Norges første hjerneforsker. Det gjør at det blir enda mer interessant å lese biografien om Nansen som står ulest i bokhyllen.

Jeg har ofte lurt på hvorfor unge mennesker er dårlig til å planlegge. Det forstår jeg bedre etter å ha lest boken:

«Mennesker har imidlertid flere unike funksjoner enn bare språk i pannelappen. Helt foran i pannelappen har vi et område som kalles prefrontal hjernebark. Her finner vi personligheten og evnen til å planlegge. Den prefrontale hjernebarken er den nyeste delen av hjernen, og da ikke bare i evolusjonær forstand, for det er også den delen av hjernen som utvikles sist i oppveksten.»

Jeg kunne ikke la være å tenke på Donald Trump da jeg leste dette:

«Mennesker som har skadet den prefrontale hjernebarken, mister evnen til å forholde seg til reglene som kulturen har diktert. De blir ofte stimulusstyrte. Får de lyst til å klype noen i rumpa, så gjør de det.»

Forfatteren skriver at den franske filosofen René Descartes påpekte at vi er fordi vi tenker, og var overbevist om at kropp og sjel var adskilt, og at sjelen var noe ikke-fysisk. Han mente at all informasjon vi får om omverdenen blir sendt via noe han kalte konglekjertelen som ligger bak i hjernen, og fra denne kjertelen i hjernen ble informasjon sendt videre til vår ikke-fysiske sjel.:

«Men hva er sjel? Hvis sjelen er jeg-et, altså summen av det vi tenker, føler, tror og gjør, så er det ikke så langt unna at det vi kaller personlighet. 200 år etter Descartes, bidro jernbanearbeideren Phineas Gages tragiske skjebne til at vi med sikkerhet kan si at sjelens sete ganske riktig befinner seg i hjernen, men ikke i konglekjertelen. Da Gage fikk en jernstang gjennom hodet i en arbeidsulykke, ble han fraktet til lege, og et halvt års tid senere lot det til at han var helbredet. Likevel var personligheten hans fullstendig endret. Den forreste delen av pannelappene hans var blitt ødelagt i ulykken, noe som gjorde at han ikke lenger holdt avtaler og heller ikke greide å styre temperamentet sitt. Han klarte dessuten ikke å holde på jobber. Tolv år etter ulykken døde han tungt alkoholisert, ensom og forlatt. Historien om Gage har blitt en tragisk klassiker for oss hjerneforskere – ikke fordi han er den eneste med endret personlighet etter en traumatisk hjerneskade, men fordi han er det første kjente eksempelet. Fra oppfatningen om at personlighet var noe uangripelig og ikke-håndfast så en nå hvilke konsekvenser en hjerneskade i pannelappene kunne ha. Descartes kunne ikke ha rett i alt. Selvet er fysisk.»

Dette var noen smakebiter fra boken. Etter å ha lest den er jeg enig: Hjernen er stjernen. Og organet ble mindre skummelt for meg å tenke på. Boken på 208 er oppdelt i kapitler og undertemaer, som f. eks kapitlet Hukommelse og læring der en blant annet kan lese om kortidshukommelse og langtidshukommelse. Bak i boken er det et stikkordsregister.

Kagge forlag beskriver innholdet og presenterer forfatteren slik:

«Kan du spise «hjernemat» for å huske bedre? Kan hjernen trenes opp? Kan du aktivisere deler av hjernen du ikke bruker? Kan du smile deg glad? Hjernen er stjernen innvier deg i alle hemmelighetene om ditt mest utrolige organ.
Hjernen din gjør deg til den du er. Den lærer, den forelsker seg og den tolker kompliserte mønstre. Men hjernen lokker deg også til å ta dårlige valg og den belønner avhengighet. Hvorfor gjør hjernen som den gjør? Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du trenger.
Med forord av May-Britt Moser, nobelprisvinner i medisin, og illustrasjoner av Guro Nordengen.»
«Kaja Nordengen jobber som lege i spesialisering i nevrologi og postdoc. ved Akershus universitetssykehus. Hun fullførte en doktorgrad om hjernen i 2014. Nordengen har holdt en rekke kurs om hjernen og nervesystemet, og har de siste åtte årene undervist ved Universitet i Oslo. Hun har også holdt foredrag for biologiklasser fra videregående og på TEDx Oslo. Kaja Nordengen bor i Oslo med mann, datter og hund.»

Omtalen er kopi av innlegg på bloggen min

Lesverdig kortfattet oppsummering om hjerneforskning.

Veldig spent på denne. Etter å ha lest Matthew Walkers bok om søvn skulle jeg gjerne ha sett at Nordengens bok hadde gått litt dypere.

Lettlest om hjernen og kognitive funksjoner. Har lyst til å fordype meg ytterligere og lære enda mer om vår fantastiske hjerne. Lærerikt og inspirerende. Hjernen er stjernen!!

Sakprosa om vårt uerstattelige organ; hjernen.
En uhyre interessant bok om hvordan hjernen fungerer.
Som kommunikasjon, personlighet, følelser, hukommelse, gjenkjennelse, tolkning, valg, og avhengighet.
Myter blir avlivet, og fakta levert på tydelig og lettfattelig vis.
Nobelprisvinner May-Britt Moser, har også vært involvert, og hun har også skrevet forordet.

Er virkelig den beste måten å vekke interesse for populærvitenskapelige bøker innen naturvitenskap eller medisin å finne på en «fengende» tittel på rim?

...

Populærvitenskapelige bøker med kroppen som tema

Bøker jeg har lest i 2018

Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.