Jordmoren, Tante, er hovedpersonen i boken. Hun er både fantastisk og fanatisk, engel og djevel. I flere tiår tok hun imot tusenvis av barn, men da ettbarnspolitikken ble iverksatt, var hun nådeløs. Ulovlig gravide ble forfulgt, og fostre ble lovlig abortert.
Utrolig fascinerende historie om ritualer, overtro, sult, elendighet, kjærlighet, familiebånd og politikk. Forfatteren skriver saftig, levende, og humoristisk.

Han fikk Nobelprisen i 2012.

Hadde relativt store forventninger til dene boka. Nobel prisvinner og greier. Og, det er jo en del å glede seg over, det skal sies. Likevel gikk det dessverre slik, at etter noen sider, følte jeg den ene sida ble en kopi av den foregående. Ingen spenning egentlig og lite som egentlig overrasker.
Og slik ble de neste 400 sidene faktisk. Litt kjedelig, rett og slett. Kanskje det er meg det er noe galt med? Dette skulle jo liksom være "top of the line" nnen genren.

Jeg har lest en del bøker fra andre, adskillig mindre kjente kinesiske forfattere som f.eks. Amy Tan og Anchee Min, som i (mye) større grad har grepet meg, dratt meg inn i fortellingen og vekket mine sanser, min nyskjerrighet og empati.
Rød Asalea f.eksempel!

Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.