Forlag Oktober
Utgivelsesår 2021
Format E-bok
ISBN13 9788249524280
EAN 9788249524280
Språk Nynorsk
Sider 136
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nynorsk litteraturpris 2021
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En perle av en roman, full av refleksjoner om livet, såre samtaler, høstfiske på vann og gleden ved en liten fiskebu. Skildringene er slik at du føler du er med det oppe på vannet, skiftende bær, kaldt vann, båten på vannet. Nydelig!
Det er i forbindelse med at debutromanen til Stein Torleif Bjella er en av seks nominert romaner til P2 lytternes romanpris 2021 at jeg har kjøpt og lest Fiskehuset. Jeg har tidligere lest romanene Kvar dag skal vi vere så modige, Den siste overlevende er død og Jeg grunnla de forente stater. Gode romaner. Men Fiskehuset synes jeg er flere hakk bedre. Det er sjeldent det er så mye innhold i ei bok på 137 sider. Den fikk frem hele følelsesregisteret hos denne leser. Fra rå latter til klump i halsen. Jeg håper den vinner.
Dette var en trivelig bok, - særlig for oss som liker å fiske ørret, bo i primitive hytter og tenke over livet. Den har form som en dagbok fra en ukes fisketur ved et fjellvann, - til og med omslaget ser ut som en notatbok fra forrige århundre. Det er fortelleren, eller heller skibenten, og den gamle onkelen hans som er deltakerne, og det viser seg jo raskt at det er forholdet dem i mellom som er det sentrale i boken. Deres samtaler, - eller heller onkelens enetaler - , går rett inn på de store spørsmål i livet, og skribenten får litt å tenke på. Boken er skrevet på dialekt, og forfatteren leker og lurer oss litt med dagbokformen, - det er mye som minner om ham selv der. Slutten er overraskende, og det var gledelig, - boken ellers var nokså ensformig, men slutten var med på å heve den til en solid femmer fra meg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFor å koma dit du ska, må du veta kor du kjem frå.
Du kan ikkji handle heile tide. Dei som støtt går på utpust, går det gale med.
Fjellet har vore tolmodig lenge. Akseptert elleville påfunn. Sett mennesket miste bakkekontakt. Høyrt oss argumentere, imponere, introdusere, lage masterplan, snakke om Vårherre og evig liv. Synst synd på oss, håpa me skulle rydde opp ein dag. Undra seg over kva det var som dreiv oss, alltid svoltne etter meir. Såg tydeleg at me ikkje passa inn.
Ivar liknar meir og meir på ein mink, med fangst som rekreasjon. Han blir lystig og livsglad av drap.
Hugs å leige skuterskyss. Ikkji kjøp skuter. Ikkji få skutersjuka.
- skutersjuke? spør eg.
- Fyri du veit ordet tå det, køyre du inn og ut her heile veten, ein sementsekk, ein tofire, ein tom europall ned, ein vedasekk upp, eit tomt lummelyktbatteri ned, ein søppelsekk upp, eit laken ned for vask, ein ny ostehøvel upp, du slutta å planleggji, for du kan alltids svippe i veg for å ordne alt. Moro er det med. Dermed fær du helder alder ro når du er her, du slutta å gå på skiju, du slutta å gå te fots, du bi overvektig og stivna, tidleg gamal.