En tid for å leve. Jan Kjærstad.
For en leseopplevelse. (selv om det var ei lydbok).
Kjærstad er en nestor i faget, og er en av våre aller beste samtidsforfattere. I denne boka tar han Norge på kornet ved å følge 12 forskjellige personer på sin vei til Nasjonalteateret for å oppleve en oppsetning av Hedda Gabler. Noen av stemmene skal opptre, andre ikke. De fleste ikke. Boka er utrolig stilig komponert, ved at vi følger disse forskjellige til et felles sted for en felles opplevelse, men uten at flere her ikke har så mye annet til felles, eller andre berøringspunkter. Deres historier blir på en måte egne noveller, med frempek til teateret og med tilbakeblikk i forskjellige liv, med et skråblikk på vår nasjon - på godt og vondt.
Helt fantastisk. Denne boka vil stå seg lenge. Det er mulig, jeg vet ikke for jeg er ingen Ibsen-fan og har heller ikke sett noen Hedda Gabler forestilling, men kanskje dere som har det får enda mer ut av denne enn hva jeg gjorde. Velger å tro at det ikke spiller noen rolle, for Hedda har blitt tolket i så mange roller.
Løp og kjøp.

De siste nettene har jeg blitt underholdt av Jan Kjærstads nyeste bok, En tid for å leve. Det er ingen komedie, og ikke spesielt festlig, men underholdning kan være så mangt.

Handlingen foregår i 2019, akkurat ett år før nedstegningen. Den tiden man var mer vant til et normalt liv. Teaterstykket Hedda Gabler har premiere og man blir kjent med en del av folka som skal se det, og man kommer inn i hodet på noen av skuespillerne. Det er ikke helt sikkert, men av en eller annen grunn, føles det som om noe forferdelig skal skje, eller er det bare innbilning?

Mangfold i salen
Har sansen for mangfoldet i salen. Det er klasseforskjeller, aldersforskjeller og ikke alle har en like stor interesse for Henrik Ibsen. I teatersalen er det en lærer, en influenser, en datter som er bekymret for faren sin, en nyforelsket gutt som sitter med jenta han ønsker seg og mange flere. Likte best å lese om skuespilleren Hedda Christine Foss. Det er lett å tro at skuespillere er selvopptatt, og det var morsomt å lese fra et perspektiv av noen som synes selv de er pen og som er redd for å bli glemt. Syntes også at Kjærstad beskriver Stalker-Stine på en morsom måte. Influenseren som lager videoer og skriver om filmer. Synes at han beskriver influensere svært treffende.

Fine karakterbeskrivelser
Syntes de fleste var fengslende å lese om. Likte også måten Kjærstad delte opp perspektivene på uten å miste flyten i det hele. Jeg var hele tiden nysgjerrig på fortsettelsen, for mange av karakterene hadde sitt å stri med, samt hemmelige ønsker. Han beskriver det hverdagslige livet veldig godt. Man kjente at det bygges opp en slags intensitet

En tid for å leve er en leken roman som inneholder både alvor og humor. Karakterene var for meg svært levende og det føltes nesten som å sitte i salen sammen med dem. Denne boka var en av de jeg var mest nysgjerrig på da den kom ut i fjorhøst. Dessverre kom andre bøker i veien, men edre sent enn aldri. Det er også skremmende å anmelde en bok av noen som har utgitt bøker lenge før min tid. En som har vært i bransjen lenge.

Hadde forventet meg en tørr roman av en eller annen grunn, men denne var alt annet enn det.

Fra min blogg: I Bokhylla

I en frekk flørt med Ibsen utstyrer Kjærstad Hedda Gabler med en ladd pistol. Ramma for historia er premieren på Hedda Gabler. På skuddhold befinner det seg en rekke personer som kan tenkes å bli mottaker av ei kule: på scena står også Heddas utro samboer, i salen sitter statsministeren, Heddas ekskjæreste og en forhatt kritiker. Dette er en thriller fra start til slutt, rik på detaljer, litt samfunnsrefs og med mange spennende referanser som f.eks Shakespeare, Colin Firth og Kings of Convenience.

Denne boka har alt en teater-nerd behøver! Fantastisk historie fra teatersalen, fra scenen, fra fjellet, fra parforholdet, om familie relasjoner, om kulturforskjeller, om meningen med livet og hva som er igjen etter oss når vi dør.

Bøker lest

Bøker jeg har lest i 2022

.