Keiko har jobbet 18 år i en døgnkiosk. Hun er den perfekte medarbeider og elsker jobben sin. Men familie og venner mener det er på tide å få seg en "ordentlig" jobb. En fascinerende bok om det sosiale presset for å følge normene i samfunnet. Om å ikke passe inn, og å ha sin egen definisjon av "et godt liv".

«Jeg hadde altså en familie som var glad i meg, som bare ville mitt beste og som aldri sluttet å bekymre seg for meg. «Hva kan vi gjøre for å få henne frisk igjen?» overhørte jeg mamma si til pappa en gang. Det var første gang jeg skjønte jeg trengte å kureres. Det ble til at jeg gikk i terapi en stund, hos en behandler som holdt til så langt unna at pappa måtte kjøre meg. Terapeuten gikk automatisk ut fra at jeg hadde problemer hjemme, men det hadde jeg jo ikke, for pappa var bare en lavmælt og jordnær bankfunksjonær, mamma var snill, om enn litt forsagt, og til og med lillesøsteren min var glad i meg. Så det endte med at han kom med noen ulne formaninger om tålmodighet og omsorg og å se ting an over tid. Bare visvas, så klart, men mamma og pappa ga ikke opp og sluttet aldri å elske meg.
På skolen sa jeg aldri noe uten å bli snakket til, så jeg fikk ingen venner, men berget meg til gjengjeld gjennom barne- og ungdomsskolen uten å bli noe særlig mobbet.
Slik fortsatte det på videregående og universitetet også. Jeg satt nesten alltid alene i friminuttene og snakket aldri med noen på tomannshånd. Jeg unngikk flere episoder av den typen jeg hadde hatt på barneskolen, men foreldrene mine begynte å bekymre seg for om jeg noen gang ville komme meg ut i samfunnet. Jeg visste jeg måtte kureres, men voksenlivet rykket bare nærmere, og ingenting skjedde.»

Det er den tredje boken jeg forløpende leser med tema Japan. Denne gangen en roman; Døgnåpent av Sayaka Murata. Romanen ble utgitt i 2016, og på norsk i 2020.

Fortellerstemmen er Keiko eller Furukura som hun tiltales som i den døgnåpne kiosken hun jobber i Tokyo. Her har hun funnet seg til rette. Men det er ikke bra nok for andre enn henne selv. Familie og venner forventer at hun skal finne seg en annen jobb og gifte seg. Det er vanskelig nok å skille seg ut fra det «normale» i Norge. I Japan er det hakket verre. Det får Sayaka Murata frem i romanen på 156 sider.

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget

Keiko skjønner i ein tidleg alder at ho er annleis frå alle rundt seg. Ho forstår seg ikkje riktig på mennesker, inkludert sin nærmaste familie. Når ho som tenåring begynner å jobbe i ein døgnopen kiosk med klare regler for personalet kjenner ho endeleg at ho har ein logisk plass i verda.

Eit spanande innblikk i moderne Japansk kultur.

Hovedpersonen Keiko er ikke helt som alle andre. Hun synes det er vanskelig å passe inn og å forstå de sosiale kodene. Derfor passer det henne veldig godt å få jobb i en døgnåpen kiosk hvor reglene for klær og oppførsel er helt tydelige. Hun kan bare ikle seg rollen og da får livet struktur og klare rammer. Nå er hun 36 år og alle rundt henne forventer at hun skal få seg familie, eller i det minste en fast og bra jobb. De trygge rammene til døgnkiosken er ikke lenger nok og de blir ytterlige utfordret av den lite sjarmerende Shiraha som begynner å jobbe i kiosken.

Jeg likte denne boka veldig godt! Historien er litt rar og uventa, som ofte er min erfaring med japanske forfattere. Keiko, som forteller historien, har en veldig annerledes måte å se og fortelle om ting på. Hun er rett fram og konkret, og det gjør kanskje at boka får en lun humor på tross av de såre undertonene om utenforskap. Vi får dessuten et interessant innblikk i japansk kultur og normer, i tillegg til det mer allmenmenneskelige i å ikke passe inn. Boka har et fint driv og et lett språk.

Sayaka Muratas "Døgnåpent" er usedvanlig lettlest samtidig som den tar opp viktige temaer: det påtrengende sosiale presset fra omgivelsene, subtil manipulasjon, følelsen av fremmedgjøring og opplevelsen av utilstrekkelighet. Imidlertid tror jeg dessverre historiens enkelhet begrenser dens mulighet til å gjøre et dypere inntrykk på meg. Selv om jeg leste denne på en dag klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om jeg liker den eller ikke. Den er dog fascinerende, forunderlig og uforutsigbar, og dermed absolutt verdt å teste - spesielt med tanke på dens kompakte 156 sider.

Alt jeg har lest i 2021

Bøker jeg skal lese i 2023

1) Locked-room mystery
2) Bibliosmia: A smelly book
3) More than 40 chapters
4) Lowercase letters on the spine
5) Magical Realism
6) Women in STEM
7) At least four different POV
8) Features the ocean
9) A character-driven novel
10) Told in non-chronological order
11) Title starting with the letter “K”
12) Title starting with the letter “L”
13) An academic thriller
14) A grieving character
15) Part of a duology
16) An omniscient narrator
17) Nominated for The Booker Prize
18) An apostrophe in the title
19) A buddy read
20) A revenge story
21) Written by a ghostwriter
22) A plot similar to another book
23) The other book with the similar plot
24) A cover without people on it
25) An author “everyone” has read except you
26) Hybrid genre
27) By a neurodivergent author
28) A yellow spine
29) Published in a Year of the Dragon
30) Picked without reading the blurb
31) Includes a personal phobia
32) Timeframe spans a week or less
33) An abrupt ending
34) Set in a landlocked country
35) Title matches lyrics from a song
36) Has futuristic technology
37) Palindrome on the cover
38) Published by Hachette
39) Non-fiction recommended by a friend
40) Set during a holiday you don’t celebrate
41) A sticker on the cover
42) Author debut in second half of 2024
43) About finding identity
44) Includes a wedding
45) Chapter headings have dates
46) Featuring Indigenous culture
47) Self-insert by an author
48) The word “secret” in the title
49) Set in a city starting with the letter “M”
50) A musical instrument on the cover
51) Related to the word “Wild”
52) Published in 2024

En oversikt over leste bøker i 2021.