Det kan jeg ikke si
roman
av Øivind Hånes (forfatter).
Gyldendal 2020 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Jens Ole Jansen er en tidligere konsertpianist som lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Hans datter Evelyn forsvant da hun skulle seile ut til den avsidesliggende øya Foula vest for Shetland. Været i området var bra, og hun var en erfaren seiler. Båten ble funnet, men hun var borte. Jansen fortviler over ikke å vite hva som skjedde. Han oppdager at datteren var opptatt av skjebnen til en nederlandsk performancekunstner – Bas Jan Ader – som forsvant da han skulle krysse Atlanteren aleine i en liten seilbåt som del av et prosjekt han kalte På søken etter det mirakuløse. Etter hvert innser Jansen at det kan være en forbindelse mellom datterens forsvinning og Bas Jan Aders. Han våkner gradvis til nye innsikter da han får tilbud om å spille en klaverkonsert etter mange års fravær fra konsertpodiet. Musikken trekker ham inn i både fortid, nåtid og framtid, og han blir langsomt i stand til å forsøke å si det som ikke kan sies. Anmelderne mener: «For i den kyndige, detaljerte omtalen av de ulike verkene som framføres fra konsertpodiet, aner man et kunstnerisk credo. Ved hjelp av et Steinway flygel, råd fra en dødsmaske av gips og mektig musikk skapt av geniet Bach eller andre klassiske komponister kommer hovedkarakteren nå i kontakt med de anelsene, emosjonene, hemmelighetene som han forgjeves har forsøkt å fange i språket.» Jan Zahl, Stavanger Aftenblad «Hånes er en sjeldent god forteller (…) Musikk er et stikkord i romanen, ikke bare som et tema i selve fortellingen, men også i den språklige fremstillingen. Her møter vi både forfatteren Hånes og musikeren.» Audun Mosevoll, Dagen
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format E-bok
ISBN13 9788205533882
EAN 9788205533882
Språk Bokmål
Sider 184
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 5 1 0 0 0Bokomtaler
Romanens hovedperson er den tidligere konsertpianisten, nå tapethandleren, Jens Ole Jansen som har flyttet fra hjembyen Hamburg til den lille landsbyen Bagband i Øst-Friesland.
I persongalleriet finner vi også spennende, for meg tidligere ukjente kunstnere, som den østerrikske skuespilleren Josef Kainz og den nederlandske performancekunstneren Bas Jan Ader.
Romanen har en fantastisk komposisjon, og jeg opplever at den først og fremst handler om sorg, savn og en stor lidenskap for musikk. Det kan jeg ikke si er rørende vakker, og som vanlig skriver forfatteren med en helt spesiell rytme, flyt og språklig originalitet. Jeg har lest og satt stor pris på alle forfatterens romaner, noveller og diktsamlinger, men denne er etter min mening utvilsomt hans aller sterkeste til nå. Kanskje ikke så rart, for å tillegg til å være skjønnlitterær forfatter (og medforfatter til en rekke kjente bøker om mat og drikke), er Hånes også musiker, plateprodusent og komponist, og kjærligheten til musikken skinner tydelig igjennom.
For de som måtte være interessert, lenker jeg til BOKFROKOST med forfatteren og hans redaktør Morten Moi i Gyldendal:
Det kan jeg ikke si gikk rett inn i den forholdsvis eksklusive favoritt-bokhylla med en sterk og soleklar sekser.
Den andre boken jeg leser av Hånes, og nok en god leseopplevelse. Det er en flyt og ro over det han skriver som gjør at klarer å fange (og fenge) meg selv om det hele går i et meget rolig tempo. Måten denne boken tar for seg sorg og lengsel, og hvor musikken i tillegg fyller ut, understøtter og poengterer det som skjer, er fascinerende lesing.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Monica Carlsen siterer Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes
14:08, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Man må akseptere at det finnes andre versjoner av ens eget liv enn den en selv går rundt og holder for å være den rette.
Monica Carlsen siterer Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes
14:07, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Nordvesten står tung, kald og herskesyk inn fra Nordsjøen denne februarkvelden. Dersom vindstyrken overstiger et visst nivå, begynner landskapet å gynge, synge, deklamere at det er til.
Monica Carlsen siterer Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes
14:05, 17. november 2020 2 har det som favoritt.
Musikk trenger inn der ingenting annet før har vært, og forandringen er varig.
Henrik Mortensen siterer Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes
18:31, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Bagband er et sted uten attraksjoner, et sted ingen egentlig behøver å vite om. La gå at det finnes et fint bryggeri med en tilhørende rustikk restaurant, det er noen hus, det finnes mennesker som har valgt å bo der og det finnes dem som rett og slett ikke har maktet å finne seg noe annet. Hekker, hager, frukttrær, små kanaler etter fordums drenering. Ellers ingenting. Og dette gjør Bagband til et perfekt sted. Den som bor i Bagband, konkurrerer ikke med noen og kan utføre sitt virke i fullstendig fred for omverdenen. Et stillhetens stormsentrum.
Monica Carlsen siterer Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes
10:42, 19. november 2020 Ingen har det som favoritt.
De hadde vært der en gang midt på dagen, men høylys dag er alle hemmeligheters natt.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
17 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
