Omtale fra forlaget
«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall en hytte, en sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. ’Sånn blei det’, svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2022
Format E-bok
ISBN13 9788205566392
EAN 9788205566392
Språk Bokmål
Sider 227
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bokhandlerprisen 2022
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«De kaller meg ulven» av Zeshan Shakar.
Den navnløse hovedpersonen vokser opp i Oslo med norsk mor og pakistansk far. Mora har en datter fra før, som flytter til faren grunnet hetsen hun blir utsatt for. Å mikse to kulturer er ikke enkelt, noe hovedpersonen stadig føler på. Han er for mørk til å være ekte nordmann, og for lys til å være pakistansk. At faren aldri lærte ham urdu, er heller ikke bra. Faren forsvarer seg med at han hadde en jobb å passe.
Som voksen, har han selv funnet kjærligheten og blitt far. Foreldrene er skilt. Moren har flyttet tilbake til Finnmark, og faren har kjøpt enveisbillett til Pakistan.
Lettlest og nok en god og interessant bok fra forfatteren. Boka fikk nettopp Bokhandlerprisen.
Melankolsk oppvekstroman.
Pakistansk far, norsk mor gir sønnen røtter i to kulturer, noe som skildres godt i denne romanen. Utgangspunktet er farens plan om å flytte tilbake til hjemlandet. Dette gir sønnen grunn til å minnes sin egen barndom i én av Oslos drabantbyer.
Shakar skriver svært godt om viktige temaer som berører kulturelle forskjeller og likheter, hva sosialpsykologer vil kalle «kognitiv dissonans.» For eksempel tror sønnen at farens sommel med å pakke sammen tingene sine skyldes ubesluttsomhet. Først helt på slutten innser han at faren rett og slett forlater sitt norske liv og gods for godt. På tilsvarende vis har moren kuttet båndene til Oslo og vendt tilbake til Finnmark.
Det tok meg tid å leve meg inn i denne innsiktsfulle boka, kanskje fordi den er mer lavmælt enn de to første romanene hans, som jeg likte svært godt.
En rørende bok. Lavmælt og usentimal men forteller noe spesifikt om å tilbringe hele livet på bortebane (som Henning Kvitnes sang). Samtidig allmenn mennesklig klok. Anbefales🙂
Denne ble jeg litt skuffet av må jeg si. Zeshan skriver godt, og det er et interessant tema, men jeg synes det hele er litt flatt. Jeg satt lenge med en følelse av at boka ikke kom skikkelig i gang. Kanskje forventningene var for høye etter TUV og Gul BOK, sammen med alle de gode kritikeromtalene.
Jeg gleder meg likevel til neste bok!
Dette er en lettlest og lavmælt roman som rommer mye. Shakar er en formidabel formidler. Jeg gleder meg til neste bok!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket«Jeg går i minnebanken og tar ut forskudd på arv»
Gammel, ny, jeg veit så mye om hvem han er, likevel veit jeg altfor lite om ham.
I bilen igjen blei jeg overmanna av følelsen av å kjede meg, av å vente så mye på morgendagen at det gjorde meg utslitt.
Jeg er hvem som helst i Dalen. Jeg er ingen her. Jeg er alle.
Jeg bevarer ting som ikke finnes.
Dette er de nominerte til Lytternes romanpris - de diskuteres denne uka i NRK radioappen - jeg har ikke lest noen enda, men syns alle ser spennende ut! hvor mange har du lest?