2019
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ken Follett vender tilbake til åstedet for suksessromanene Stormenes tid og I all evighet, i en storslått, episk historie om det turbulente 1500-tallet. Religiøse stridigheter og kampen om Englands trone står sentralt, og mange mener Maria Stuart er den rettmessige arvingen til tronen. Elizabeth 1. ser seg nødt til å opprette landets første etterretningstjeneste, som skal advare mot sammensvergelser og attentatplaner.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788202582715
EAN 9788202582715
Serier Cappelen Damms bestselgerromaner Kingsbridge (3)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1500-tallet
Språk Bokmål
Sider 861
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
God roman som hgger på historiske hendelser. Jeg har lest C.J. Sansoms bøker om Master Shardlake og Rory Clements bøker om John Shakespeare. Handlingene i alle disse bøkene foregår på 1500-tallet, og mange av de historiske personene går igjen hos de ulke forfatterne. Jeg synes det er interessant å få hendelsene eskrevet fra ulike perspektiv.
Jeg har gledet meg til å sette igang med denne boken, og den er på alle måter godt skrevet og tar meg med tilbake i tid. Jeg har ingen problemer med å leve meg inn i den og se for meg de fleste situasjonene. Det er absolutt en god bok, men for meg blir det for mye politikk og religion, og for lite personlig. Antagelig hadde jeg håpet noe lignende som Stormenes tid, men der ble jeg dessverre skuffet.
Terningkast 5 (som sagt, det er en god bok!)
En ganske spennende roman, fint satt inn i rimelig korrekt historisk vindu for Europa og i særdeleshet England midt på 1500 tallet. Som ren historiebok er boken interessant nok. Ihvertfall for en som meg, som ikke akkurat har fordypet seg i denne til tider ytterst dramatiske epoke i Europas historie tidligere.
Det som også slår meg når jeg setter igang med boka, er den litt klisje aktige formen Follet benytter i sin beskrivelse av hovedpersonene; Helten(e) er muskuløse og smarte og har et skarp blikk for de minste detaljer i motpartens svakheter. Og kvinnene er på samme overtydelige vis både formfullendte ("yppige") og så smarte at man tidlig skjønner at disse havner i helten(es) favn før eller senere i fortellingen.
Til tider tenker jeg at dette er en fin ungdomsbok.
Boka blir etter min mening også ganske forutsigbar etter hvert, om enn ikke direkte kjedelig.
Når sant skal sies går sidene unna...
Sammenlignet med f.eks. C.J.Sansom tenker jeg at de begge forteller middel-alder historie på spennende vis, men Follets roman-del får litt ukeblad-preg der hvor Sansom overbeviser med en roman på høyt nivå og stor troverdighet.
Faktisk synes jeg også vår Dansk Norske forfatter Kurt Aust har mer å by på enn Follet.
En grei firer.
Venter på denne, skal komme 12. sept 2017
Kingsbridge igjen. Tenk at så mye av engelsk historie (som vi husker fra skolen), er rommet i ett livsspenn! Fra Elizabeth I tid.
Ken Follett presterer igjen. Terningkast seks til en fantastisk bok. Tusen takk til forfatteren.
Tredje bok - anbefales. Vanskelig å legge fra seg. Det vises til forlagets omtale
«Da protestantiske Elizabeth Tudor krones til dronning av England, vender resten av Europa seg mot England. I kulissene i Paris venter katolske Maria Stuart, som mange mener er den rettmessige arvingen til tronen. Den unge monarken skjønner tidlig at hun må beskytte seg mot mulige attentat og oppretter landets første etterretningstjeneste.
Det er jul, og den unge Ned Willard er på vei tilbake til hjembyen Kingsbridge. Lite vet han om at det kommende året, 1558, skal snu opp ned på hans eget liv, og forandre Europa for all framtid.
Kingsbridge er en by splittet av religiøs ekstremisme og hat, i konflikten mellom katolikker og protestanter. Ned drømmer om å gifte seg med den katolske Margery Fitzgerald. Men da Ned blir hemmelig agent i dronningens etterretningstjeneste, er hans kjærlighetsforhold til Margery dømt til å få en tragisk utgang.»
Det er min interesse for de historiske rammene for romanen Den evige ilden av Ken Follett som er grunnen til at jeg kjøpte boken da den ble utgitt i 2017. Sammenlignet med Richard Herrmanns faktabøker om denne tiden, som jeg kan lese om og om igjen, er Den evige ilden bare «grei nok» å lese. Selv om vi følger de fleste karakterene gjennom romanen, er den handlingsdrevet. For meg ble romanen til Ken Follett for lang, over 850 sider, til at han klarte å holde på min interesse hele tiden. Innimellom gikk jeg lei og da ble det skumlesning. Tidligere har jeg lest Ken Folletts Kjempenes fall som er på 921 sider og som jeg brukte to uker på å lese. Den evige ilden har jeg brukt en uke på å lese. Samtidig har jeg en god følelse at jeg kan se på boken i mine overfylte bokhyller og vite at den er lest.
Mens de to første bøkene i Kingsbridgeserien i all hovedsak foregikk nettopp i Kingsbridge, er handlinga i denne tredje boka nært knyttet til storpolitikken i Europa i siste halvdel av 1500-tallet. Her er det katolsk forfølgelse av protestantiske "kjettere" under Maria Tudor, den spanske inkvisisjon, religionsforfølgelse i Frankrike (inlkludert den blodige Bartoleomeumsnatta da tusenvis av protestanter ble slaktet), maktkamper ved hoffene I Frankrike, England og Skottland, konspirasjoner mot de kongelige, og store sjøslag (ja, hvordan gikk det egentlig med den uovervinneleige spanske armada?). Vi følger våre (oppdiktede) helter og anti-helter gjennom denne stormfulle tida med stor spenning. Veldig godt framstilt, slik at denne mursteinen blir en skikkelig page-turner.
«Når en mann er forvisset om at han kjenner Guds vilje, og er fast bestemt på å utføre den, samme hva det koster, er han det farligste mennesket i verden.»
I kirkens øyne var Bibelen den farligste av alle bannlyste bøker, især oversatt til fransk eller engelsk, og med merknader i margen som forklarte hvordan visse avsnitt beviste riktigheten i den protestantiske lære. Prestene hevdet at vanlige folk ikke var i stand til å tolke Guds ord riktig og trengte veiledning. Protestantene hevdet at Bibelen åpnet folks øyne for prestestandens feil. Begge sider så det å lese Bibelen som hovedsaken i den religiøse konflikten som herjet Europa.