2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den siste boka i trilogien Victoria Bergmans svakhet.
Omtale fra forlaget
Kriminaletterforsker Jeanette Kihlberg må avbryte etterforskningen av degrusomme mordene på unge, navnløse innvandrergutter da en fremgangsriknæringslivsleder myrdes på et nesten rituelt vis i Stockholm. Bestialskedetaljer indikerer at det ligger et hevnmotiv bak drapet. Men hevn for hva?
Flere grusomme mord inntreffer, og psykologen Sofia Zetterlund kontaktesfor å utarbeide en gjerningsmannsprofil. Dette arbeidet kompliseres ytterligere ved at Jeanette Kihlberg og Sofia Zetterlund har innledet et forhold i kjølvannet av kriminaletterforskerens skilsmisse.
Jeanette Kihlbergs innstendige leting etter den forsvunne Victoria Bergmanleder henne til internatskolen i Sigtuna, men også til Danmark og hendelser ifortiden. Sofia Zetterlund forsøker, parallelt med sitt arbeid som psykolog, å finne tilbake til sitt rette jeg ? en prosess som avdekker en dyster og smertefull fortid.
Akkurat som KRÅKEJENTA, første bok i trilogien, er HUNGERILDEN spekketmed overraskelser, halsbrekkende vendinger og den har en uventet slutt sompresenterer seg som et slag i magen hos leseren
Forlag Front forl.
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788282602686
EAN 9788282602686
Serie Victoria Bergmans svakhet (3)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Stockholm
Språk Bokmål
Sider 503
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Trilogien ble for meg en fallende stjerne. Første boka var så bra, ny historie, ny setting. De neste 2 bleknet og framsto nærmest som kopier. Siste boka var direkte kjedelig og den var på nippen til å bli avbrutt. Jeg er skuffet.......:-/
denne trilogien er den mest ok psykologisek triller jeg har lest. Forfatterne drar ut de psykologiske aspektene slik at jeg kommer bak det vanlige psykologiske som skrives i krimsjangeren denne serien kan anbefales hvis man har lyst på "metaforklaringer" på intrigeutviklingen!
Denne serien når for meg n e s t e n opp till Millenium bøkene. Spennende og overaskende. Ja, kort sagt vanskelig å legge fra seg. Liker meget godt hvordan plottet er lagt opp på, og hvordan historien vever seg sammen i nåtid og datid. Anbefales!
Det tok nokre år, men sanneleg kom eg over eit tilbod på denne siste boka i Viktoria Bergman-trilogien, så dermed kunne eg få lest slutten på denne historia. Ulempa var berre at det er så lenge sidan eg las bok nummer 1 og 2, så det tok litt tid før eg kom inn i historia igjen. Men det gjekk seg til nokonlunde brukbart likevel.
Eg hadde begrensa forventningar til denne boka (og det var nok derfor eg ikkje la meg meir i selen for å få tak i den), men den blei ei positiv overrasking. Sjølve historia er rimeleg beksvart, noko fargevalet på omslaga til denne serien hintar om. Det er få ting som er meir opprørande å lese om enn overgrep mot barn, og når det i tillegg verkar å vere satt i system så blir det ekstra ille. Undervegs i boka så er det til dels uklart kvar skiljet gjeng mellom røyndom og fantasi. Då kan det vere godt å halde fast ved at det som gjeng føre seg innanfor permane er fantasi alt saman, og satse på at verda på utsida av permane er hakket trivelegare.
Alt i alt ei grei avslutning på trilogien. Det er ikkje alt eg får til å henge saman, noko som kanskje skuldast det lange avbrekket mellom bok 2 og 3. Men for øvrige lesarar som måtte ha lest berre dei to første bøkene, eller kanskje berre den første, i serien og tykte dei/den var nokonlunde brukbar(e) så er meininga mi at det er bryet verdt å fullføre den.
Et menneske er bare avvikende dersom det finnes et forutbestemt mål. Og psykiatrien er understøttet av staten. I realiteten er det derfor politikken som styrer hva som er sykt og hva som ikke er det. Men innenfor psykologien burde det jo være annerledes. Der finnes det ingen klare grenser, og er det noe hun vet med sikkerhet, så er det at alle mennesker samtidig er både avvikende og ikke-avvikende.
Verden er en vakker plass som fortjener at vi slåss for den
Det burde være en avvikende oppførsel å være religiøs
Hevn smaker galle, og det hjelper ikke hvor mange ganger man pusser tennene, smaken går uansett ikke bort.
Klientellet på baren der statsadvokat Kenneth von Kwist er skikkelig på fylla med rom, cognac og whisky, består av en blandng av kategoriene rike og svært rike. Det eneste som forstyrrer den sosiologiske strukturen, er en gruppe japanske menn. Disse ser ut som om de er på studiebesøk i en eksotisk zoo. Og det er de jo også på en måte.
Ikke noe i løpet av Jeanette Kihlbergs tjue år lange karriere i politiet har forberedt henne på dette, og når hun innser hvor omfattende den samlede dokumentasjonen av overgrep er, svimler det for henne. Er det slik at vi ønsker å være blinde? tenker hun. At vi ikke vil se?
Nei, da er det vel viktigere at styringsrenten senkes, boligprisene stiger, eller om flatskjermen skal være plasma eller LCD. Man griller flintsteika si og skyller den ned med en treliters bag-in-Box. Man leser heller en dårlig skrevet krim om dritten, enn man engasjerer seg på alvor.
Ei liste for min egen del, for å få ein oversikt over kva eg faktisk les i løpet av eit år ;)