2018
Omtale fra forlaget
Klassisk mesterverk om Waterloo og pave Paul III .; til glede for nye lesere! 1. september 1838, under et av sine lange opphold i Paris, satte Stendahl seg ned for å skrive en liten fortelling. Den skulle handle om slaget ved Waterloo. Han skrev som en gal i to døgn, men så fikk han en idé og stanset brått: Han ville smelte Waterloo-fortellingen sammen med et annet prosjekt, nemlig en historisk roman om Alessandro Farnese (senere pave Paul III). 52 dager etter var boken ferdig. I et avsindig tempo og uten plan for handlingsgangen komponerte Stendahl sitt mesterverk, Kartusianerklosteret i Parma, i en alder av 55 år. Romanen var kronen på verket etter mange års kresent og mangeartet litterært arbeid. Det er en storslått historisk roman fylt av ømhet, fantasi og galskap, som fritt og uhemmet spilles ut i kryssende kjærlighetshistorier.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788205310421
EAN 9788205310421
Serie Gyldendal klassiker
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 1993
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ultraromantisk og samtidig svært så samfunnsbevisst. Som Stendhal skriver, fungerer politikk i en roman som et overraskende pistolskudd under en konsert: en ubehagelig lyd, men likevel ikke til å unngå å høre. Den mannlige hovedpersonen, Fabrizio, har egentlig ingen andre ambisjoner i livet enn å bli lykkelig forelsket. Veien til dette enkle målet viser seg likevel svært så kronglete og risikofylt slik at personlige og politiske forbindelser blir avgjørende for skjebnen hans.
Fabrizios viktigste støttespiller er tanten, Gina, som gjennom en serie allianser og ekteskap blir en maktfigur i det italienske fyrstedømmet Parma. Intrigene på slottet til den eneveldige fyrsten, har ikke så mye å gjøre med hvilken politikk som skal føres, som med hvilke ministre, hoffolk og dommere som er inne eller ute. Selv en eneveldig hersker må lene seg på folk - både menn og kvinner - som kan gi ham råd og ta seg av løpende saker. Hoffet i Parma har en forbløffende likhet med med Det hvite huset under president Trump.
Boka kan ellers leses som en kommentar til den politiske utviklingen i Italia etter Napoleons endelige nederlag ved Waterloo - hvor bokas helt kanskje deltok, eller kanskje ikke. Stendhal ser likevel bort fra at det var Napoleons andre keiserinne Eugenie som ble installert som hersker i Parma etter 1815!
Boka ble unektelig i lengste laget for meg. Min engelske utgave er på 390 sider. Underveis er det likefullt mange fine partier, både spennende og komiske og dessuten fine psykologiske studier av et bredt persongalleri.
[Omtalen er basert på en amerikansk utgave utgitt av Heritage Club 1955. Oversettelsen fra fransk til engelsk er antakelig atskillig eldre].
Puh. Dette er den tyngste boka jeg har lest på en god stund. Den handler om intrigene ved hoffet i Parma i årene rundt 1820. Kartusianerklosteret kommer ikke inn før helt mot slutten. En slutt som kommer bardus på, og står steilt imot den ekstremt utbroderende stilen som resten av boka er skrevet i.
Hovedpersonen er Fabrice Del Dongo, som det er vanskelig å bli helt klok på. Han er naiv og idealistisk, men mest en skikkelse som personene rundt ham leser inn i det de ønsker. Kartusianerklosteret i Parma er en serie uoppfylte kjærlighetslengsler i øvre samfunnslag. Noe av det som gjør den vanskelig å lese i 2018, er at hovedpersonenes motiver, og forfatterens til tider ganske innforståtte formuleringsmåter, gjør det vanskelig å følge handlingen. Men dette brytes opp av kvikkheter om det italienske lynnet og et distansert, ironisk forfatterblikk på det som skjer. Når kjærligheten er på det mest svulmende, er det hakket før det bikker over i parodien.
Denne boka ble skrevet i ful fart, på 53 dager. Det bærer den preg av. Det føles som å lese et førsteutkast, stoffet velter ut over sidene og forfatteren selv er småstresset til stede med sin guiding av leseren.
Krevende, men alt i alt veldig flott bok.
En typisk fransk roman? Langt derifra! Stendhal bryter med alle konvensjoner om hva en roman skal og burde være Før disse konvensjonene i det hele tatt var påtenkt. Ingen helt. Ingen heltinne. Omtrent intet plot. En særdeles morderne roman, samtiden tatt i betraktning. Et tungt mesterverk.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMen siden året 1635, da Milano-provinsen ble underlagt spanjolene, disse tause, mistenksomme, hovmodige herrer som alltid fryktet opprør, hadde livsgleden vært borte. Folk tok etter herskernes livsform og var mer opptatt av å hevne den minste fornærmelse med et dolkestøt, enn å nyte livet.
Å se døden komme er ingen sak når du er omgitt av edle venner som trykker din hånd idet du utånder! Men å beholde entusiasmen når du er omgitt av usle kjeltringer!!
I am rather disposed to think that the immoral delight the Italian nature finds in vengeance is connected with the strength of the national imagination. The natives of other countries do not, strictly speaking forgive---they forget.
In a literary work, politics play the part of a pistol shot in the middle of a concert---something rough and disagreeable, to which, nevertheless, we can not refuse our attention.
Kanskje er det bare en type saker man håndterer perfekt ved små, eneveldige hoff, og det er vaktholdet over politiske fanger.
Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.
Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.
Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: