Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen handler om hvor mye et menneske kan tåle før det går til grunne, og hva prisen er for å holde ut. Da Thomas Olsen får beskjed om at hans gamle, fordrukne far er død, kommer minnene fra oppveksten tilbake med full kraft. Vi følger Thomas tilbake til da han måtte forsvare seg og lillebroren mot deres egen far, og også forsvare faren og resten av familien mot omverdenen.
Omtale fra forlaget
Hvor mye tåler et menneske før det går til grunne? Og hva er prisen for å holde ut? Når Thomas Olsen får beskjed om at Fattern er død - hans gamle, fordrukne far - kommer minnene tilbake med full kraft. Vi følger Thomas tilbake til da han måtte forsvare seg og lillebroren mot deres egen far - og forsvare faren og resten av familien mot omverdenen. Thomas Olsens første verdenskrig har flere uforglemmelige scener og en hovedperson det er umulig ikke å la seg berøre av. Den griper tak i leseren fra første side og brenner seg fast lenge etter at lesningen er over.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203195884
EAN 9788203195884
Språk Bokmål
Sider 356
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Interessant bok, men slitsomt å lese dialekt.
En ærlig og usminket bok om å vokse opp med en alkoholisert far. Denne grep meg fra første øyeblikk.
Det var rart å holde ham sånn, det hadde jeg aldri gjort før, ikke med noen, og den lille kroppen hans lente seg mot meg med huet mot brøstkassa mi og jeg kjente hvor tynn han var, det var nesten ikke no der under huden hans, noen skranglete bein og det var det, han hadde nesten ikke kjøtt på kroppen, gutten, og jeg la handa på bakhuet hans og snakka rolig tel'n og den stive kroppen hans løsna der i arma mine og jeg klemte'n alt jeg kunne.
Han var helt stiv i kroppen og jeg klemte tel hardere, dro ham så tett mot meg som det gikk og tenkte jeg skulle stå sånn tel'n løsna opp, tel'n tinte, og jeg kjente kinnet hans mot mitt og det var utrolig mjukt og jeg tenkte at det er merkelig at det går, går å værra så mjuk og samtidig helt stivna i kroppen og det var ikke en lyd å høre den Jesusnatta vi sto der på parkeringsplassen[...]
Det er sånn det føles, som en drøm, som om jeg er i en drøm som ikke slutter, men det er ikke no drøm detta, det er som det var, de åra som endra så mye. Samtidig som alt står klart fram, som om det skjer nå, så er jeg så sliten at jeg ikke greier å skille tinga fra hverandre og noen ganger tenker jeg at detta kan ikke stemme, at jeg husker ting så detaljert, kan jeg stole på det, eller var det annerledes, har det blitt sånn fordi jeg trur at det var sånn, jeg veit ikke.
[...]på veggen rant det sprit nerover og det var et rift i tapeten der flaska hadde treffi og jeg visste hvordan Egil holdt arma rundt seg sjæl mens han trava fram og telbake der oppe, jeg hadde sett'n utallige ganger på sjukehuset, trave opp og ner korridora og det var den eneste plassen jeg kunne ta ham, den eneste redninga som fantes og det vakke no redning i det hele tatt og Roar stønna og dro snorkelyder ut gjennom nesa og detta var nære på det og jeg så flasketuten som lå på gølvet og jeg hadde kanskje kommet tel å slå ham ihjæl om ikke Mutter hadde kommi og skriki akkurat når'a gjorde[...]