2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dristig og skremmende aktuell roman fra algerisk-fransk forfatter. Amin, en israelsk kirurg med palestinske foreldre, har alltid nektet å ta parti i konflikten mellom palestinere og israelere. Han lever for sitt interessante arbeid som kirurg på et stort sykehus i Tel Aviv, og for sin kone Sihem. Fram til den dagen da en selvmordsbomber sprenger en restaurant midt i Tel Aviv. Mange dør og enda flere blir skadet. Amin bruker en hel dag på å forsøke å lappe sammen noen av ofrene for angrepet. Midt på natten blir han kalt tilbake til sykehuset. Han må identifisere selvmordsbomberen. Fra da av starter en desperat jakt på sannheten. Og Amin blir tvunget til om og om igjen å lytte til noe han ikke vil høre.Denne romanens emne er sterkt og blir elegant håndtert. Yasmina Khadra gir seg i kast med et av vår tids vanskeligste temaer og leverer en dristig og skremmende roman.Om forfatteren:Yasmina Khadra (f. 1955) er et psevdonym for algeriskfødte Mohamed Moulessehoul, som ble innrullert som soldat som niåring. Har bodd i Mexico og i Paris, debuterte i 1984 og skrev lenge under sitt eget navn, før han av politiske grunner valgte å gå over til å bruke sin kones fornavn.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788205380899
EAN 9788205380899
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 221
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Amin er en svært vellykket integrert palestiner i Israel. Gjennom nitidig og iherdig innsats har han overvunnet fordommer og rasisme, og er en dyktig kirurg på et sykehus i Tel Aviv. Han er lykkelig gift med Sihem og de bor i rikmannsstrøket i byen.
Etter en lang dag ved operasjonsbordet for å redde overlevende etter et selvmordsbombe-attentat, blir han tilkalt til politistasjonen for å identifisere liket av sin kone. Det tar tid før Amin klarer å ta inn over seg at det er kona som står bak selvmords-attentatet. Dermed raser hans verden fullstendig sammen, og han blir besatt på å finne ut hva som førte til at Sihem valgte å ta livet ikke bare av seg selv, men også en hel skoleklasse med uskyldige barn.
Khadra drar oss med inn i konflikten mellom Israel og Palestina, og uten å gi noe svar forsøker han likevel å tegne et bilde av hva som gjør at noen kan velge en så dramatisk skjebne som det å bli selvmordsbomber. Historien er intens og besettende, fortvilet og på mange måter håpløs. Khadra beskriver en voldsspiral som ingen ende vil ta. Finnes det i det hele tatt håp i denne konflikten?
I Tel Aviv er kirurgen Amin på jobb da en selvmordsbomber sprenger seg selv på en kafé midt i byen. I timevis lapper Amin og kollegaene sammen ofrene, men mange er ikke til å redde. Amin er arabisk, men har israelsk statsborgerskap. Han har valgt å være nøytral i den betente konflikten mellom palestinerne og israelerne. Livet hans er jobb, og hans elskede kone, Sihem.
Midt på natten, etter attentatet, blir han kalt tilbake til sykehuset. Selvmordsbomberen skal identifiseres, og tydeligvis kan Amin hjelpe til. Synet som møter ham da han kommer fram, ryster ham dypt, og han må revurdere hele livet sitt.
Rystende, og meget godt skrevet om familie, rasisme, fundamentalisme, og hemmeligheter.
Yasmina Khadra er et pseudonym for Mohamed Moulessehoul.
Over hagemuren ser man lysene fra Jerusalem, med minaretene og klokketårnene til kirkene som nå skilles av denne hellig brøden av en mur, ynkelig og stygg, skapt av menneskenes håpløse usselhet og mangel på troskap. Likevel, tross krenkelsen fra denne stridens mur, mister ikke det vansirete Jerusalem motet. Byen er fremdeles der, klemt inn mellom de milde slettene og den nådeløse Judea-ørkenen, den finner kraften til å overleve i sitt evige kall, som verken tidligere konger eller dagens kvakksalvere har oppfylt. Selv om den er grundig lei av misbruket hos den ene siden og lidelsene hos den andre, beholder den fortsatt troen – i kveld mer enn noesinne.
La bølgenes larm overdøve det som herjer inne i deg
Den som ser mot havet, vender ryggen til verdens ulykker. På et eller annet vis godtar man sin skjebne.
Den som hevder at det finnes en større symfoni enn det som puster liv i deg, han lyver. Da er han ute etter det vakreste du har: muligheten til å nyte hvert sekund av livet. Hvis du har som rettesnor at din verste fiende er han som prøver å så hat i hjertet ditt, da kjenner du allerede halve lykken. Resten trenger du bare å strekke ut hånden for å plukke. Og husk dette: Det finnes ingenting, absolutt ingenting som er mer verdt enn livet ditt. Og ditt liv er ikke mer verdt enn andres.
Selv om vi venter oss det verste, blir vi alltid overrasket. Og hvis vi skulle komme i skade for å synke til bunns, så er det bare oss selv det kommer an på om vi skal bli der eller komme oss opp til overflaten igjen. Mellom varme og kulde er det bare ett skritt. Det er viktig å vite hvor det bærer av sted. Det er lett å gli. Et for hastig skritt og man faller nesegrus i grøften. Men er det verdens ende? Jeg tror ikke det. Men for å komme ovenpå igjen må man godta situasjonen.
En fundamentalist drømmer om et unikt, udelelig brorskap som strekker seg fra Indonesia til Marokko, som, dersom det ikke kan omvende Vesten til islam, skal kue eller ødelegge den...
Men jeg vil leve mitt liv uten å være nødt til å misbruke andres. Jeg tror ikke på profetutsagn som setter lidelse høyere enn sunn fornuft. Jeg kom naken til denne verden, jeg vil forlate den like naken; det jeg eier, tilhører ikke meg. Det gjør heller ikke andre menneskers liv. All menneskelig ulykke stammer fra den misforståelsen: Det Gud låner deg, må du kunne gi tilbake. Ingenting her på jorden er egentlig ditt. Hverken fedrelandet du snakker om, eller graven der du vil bli til støv blant annet støv.
Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.