"Slekters gang - fortellinger fra et glemt land : roman" av Jan Kjærstad

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (2)

Slekters gang

fortellinger fra et glemt land : roman

av Jan Kjærstad (forfatter).

Aschehoug 2016 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.82 (45 terningkast.)

113 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Tore Halsas eksemplar av Slekters gang - fortellinger fra et glemt land : roman

Lesetilstand

Leser denne nå

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

"Så Jan Kjærstad har igjen skrevet en episk triatlontekst der dikterfantasien gnistrer mot et rikt arsenal av leksikalsk kunnskap knyttet til litteratur, musikk og arkitektur, historie og geografi, religion, billedkunst og film, biologi og geologi. ... Den er ettertenksom, klok og sensuell, krass og morsom... Les Jan Kjærstads perspektivskapende legering av romantikk og rasjonalisme, høyt og lavt, alvor og fleip.", Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (terningkast 6) Kan menneskeskjebner være flettet sammen på andre måter enn vi tror? Er det mulig å velge hvem vi vil være i slekt med? Agnes legger ut på en pilegrimsreise. Rita samtaler med Fridtjof Nansen i tårnet på Polhøgda. Maud seiler på en flåte nedover Kongofloden. Bjørg skriver dikt på Gaustad sykehus. Laila er lugarpike på MS Bergensfjord. Ingri blir den yngste ministeren i regjeringen. I Villa Bohre på Lysaker har seks generasjoner levd og elsket og slåss gjennom det 20. århundret. I sentrum står Rita Bohre og et livsverk kalt "Femina erecta". Det handler om at kvinner må stå oppreist. Alltid oppreist. Samtidig er det et oppgjør med menns krokodillementalitet. "Slekters gang" er ikke bare en slektsroman, det er også fortellingen om en liten, merkelig nasjon som gikk under navnet Norge. "Alle våre historier og fortellinger har tråder i alle retninger: bakover, framover, utover. Alt henger sammen med alt. Slik blir Slekters gang» for meg en av høstens viktige romanverk.", Finn Stenstad, Tønsberg Blad (terningkast 5) "Det er Kjærstad på sitt beste vi møter att i denne historia om familien Bohre, ... Med Kjærstad på sitt beste meiner eg forteljaren bak Wergelandtrilogien. Det handlar igjen om dei livsviktige historiene, ... Vi har alle godt av å gruble. Ære være den som skriv romanar med store svev, med eller utan kinesarar. Det er inspirerande å gå i dialog med ein kjærstadroman.", Martha Norheim, NRK P2 "Slekters gang er et uvanlig ambisiøst forsøk på å beskrive Norge fra en uventet vinkel, selv til å være en roman av Jan Kjærstad. Forfatteren lykkes langt på vei. ... Slekters gang er en ambisiøs og, tør man si det, storslått roman. Den er mangfoldig nok til at alle vil kunne interessere seg for en del av den, men få vil like alt. Dette er å regne som en anbefaling.", Bjørn Gabrielsen, DN "Her er innfall og utfall og vilje og evne til å slå opp eit digert lerret. I følgje ein kvinneleg norsk statsminister "heng alt saman med alt", og det gjer det verkeleg hos Kjærstad. ... ", Ole Karlsen, Dag og Tid

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2016

Format Heftet

ISBN13 9788203361333

EAN 9788203361333

Omtalt tid 1900-tallet

Språk Bokmål

Sider 619

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

12 18 10 5 0 0

Bokomtaler

Bjørnar Naalsund om Slekters gang av Jan Kjærstad:

01:45, 22. november 2015

Kjærstad er en av mine absolutte favorittforfattere, men dessverre treffer han ikke meg denne gangen. Kjedelig, pompøst og omstendelig. Synd, for forrige bok fra hans hånd var mesterlig

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ingeborg G om Slekters gang av Jan Kjærstad:

08:42, 27. april 2016

Jeg lar meg imponere av forfatterens kunnskap og av det gode språket. Boka er mektig og flott og gir et oversiktsbilde over nær norsk historie. At jeg ikke triller en sekser på terningen skyldes nok at det ble litt i overkant mye på slutten - den var en anelse for lang og jeg tok meg i å lengte litt etter at den skulle slutte...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tine Sundal om Slekters gang av Jan Kjærstad:

10:12, 9. november 2015 Kommentarer: 1

En unik slektskrønike fortalt av tre kvinnelige forskere ved et univeritet i Asia i år 4000 - absolutt å anbefale!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Anita Ness om Slekters gang av Jan Kjærstad:

21:02, 25. desember 2015

Jeg likte Slekters gang veldig godt. Jeg synes den var fornøyelig skrevet, interessant,tankevekkende. Les gjerne mer i bloggen min HER

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kia Gabrielsson om Slekters gang av Jan Kjærstad:

18:34, 9. februar 2016

Bitvis alldeles lysande men detta med det kinesiska SF gør mig førvirrad. Blandar i hop personerna dessutom, men vissa berættelser ær riktigt fascinerande. Som fødelsedagsfirandet på lilla julafton exempelvis...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

tuhamre om Slekters gang av Jan Kjærstad:

22:09, 3. august 2016

Boka er skrevet som 4n slags rammefortelling. Rammen rundt det hele er tre kvinnelige kinesiske forskere som lever 2000 år framme i tiden. De vil finne ut hvordan nordmennene en gang i fortiden og har fordypet seg i studiet av den norske Bohrefamilien. De forteller om seks slektsledd av denne familien gjennom 1900- og begynnelsen av 2000-tallet. I rammefortellingen har Europa blitt nærmest utradert. Hele den vestlige sivilisasjonen har gått under. I tiden som har gått, har vår del av verden vært herjet av krig, av økonomisk sammenbrudd, av matmangel og av klimaforverringer. Nå er det Kina som står i høysetet.

Sentralt i fortellingen om Bohrefamilien står kvinnen Rita. Boka begynner med hennes 44 års dag og slutter da hun dør. Rita er blant de få kvinnene i sin tid som hadde en akademisk karriere. Hun var paleontolog, dvs. at hun forsket på fossiler. Ritas far var kommet til Norge fra Spania. Hun har en bror, Albert. Han er skipsreder og har tjent seg søkkrik på hvalfangst. Rita er skilt (noe som også var uvanlig på den tida). Hun har tre barn Sigurd, Harald og Bjørg. Rita får merke hvor vanskelig det er for en kvinne å virkelig nå fram i det mannsdominerte samfunnet. Tross sine meget gode kvalifikasjoner blir hun stadig forbigått til stilling som professor.

Bokas begynnelse faller sammen med starten på 2. verdenskrig. Sentralt i denne delen står Ritas to sønner, Sigurd og Harald. Den sistnevnte har erklært seg som pasifist. Men da tyskerne marsjerer inn i landet, føler han det som sin plikt å pakke ryggsekken for å slutte seg til ”gutta på skauen”. Men så i kamp om en bro i nærheten av Askim, faller Harald. Broren Sigurd som i sin tale har vært langt mer kampklar, skader seg selv for å slippe unna mobiliseringen. Lenger ut i krigen jobber han i en illegal avis, blir arrestert og må tilbringe 5 år på Grini. Ritas datter Bjørg har en nær venninne som er jøde. Hun blir deportert og ender i gasskammeret. Dette slår beina under Bjørg. Hun tilbringer mye av tiden som kommer, mentalsykehus.
Videre utover i boka hører vi om de forskjellige etterkommerne etter Rita og etter broren Albert i, som sagt flere generasjoner framover Hver person er gjerne knyttet til noe som er typisk for sin tid.
Også tiden før 2. verdenskrig har fått plass i boka. Vi hører om den unge Rita den gang hun var en venn med selveste Fridtjof Nansen Også andre virkelige personer har fått sin plass i boka, for eksempel Halvdan Koht. Epokegjørende begivenheter i det 2. århundret er med, f. eks. den politiske kampen i mellomkrigstiden, EU-striden, OL på Lillehammer og det norske oljeeventyret.

Maud er en journalist som i sin ungdom var forelsket i både Sigurd og Harald og er usikker på hvem hun skal velge inntil forsynet griper inn. Maud blir ingen betydningsfull journalist, hun ender opp som ”koseprater” i radioen. Også dette er typisk for mange av personene. De er idealistiske, vil noe, men ender så opp på det mer bedagelige plan, ofte lar de seg forføre av penger.

Historien rundt mange av personene er godt fortalt selv om det kan virke noe oppkonstruert når de skal presses inn i en rolle som representant for hver sin historiske trend. Likevel er det interessant for leseren å bli minnet på vår nære historie. Men jeg spør meg, hvorfor trekke inn dette framtidsperspektivet i form av de tre kinesiske kvinnene? For meg virker dette noe søkt, jeg kan ikke se nok sammenheng her.

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Roger Martinsen siterer Slekters gang av Jan Kjærstad (side 619)

18:56, 23. september 2023 Ingen har det som favoritt.

Livets mest opplagte hensikt: Å stå oppreist. Også i motgang. Gjennom alle tap og skuffelser.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Hild siterer Slekters gang av Jan Kjærstad (side 345)

19:18, 23. november 2017 Ingen har det som favoritt.

Man tror man har styring, har klar retning, men når man ser seg tilbake, er livet en sikksakkstrek med slump i hver vinkel.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kjetil H. F siterer Slekters gang av Jan Kjærstad

14:52, 28. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.

...og hele tiden tok hun bilder, masse bilder, men hun merket at det bare ble på måfå, og at lyden av utløsermekanismen, en lyd hun ellers nøt, liksom virket for høy, som om kameraet ville spørre henne om hensikten med å ta disse bildene.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hild siterer Slekters gang av Jan Kjærstad (side 307)

19:44, 22. november 2017 Ingen har det som favoritt.

...Her luktet det, jeg lette etter ordet, tanker. Eller tanker kvesset på tanker. Samtale. ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Roger Martinsen siterer Slekters gang av Jan Kjærstad (side 580)

05:58, 23. september 2023 Ingen har det som favoritt.

"Herregud," sa Karl, "det er naturligvis sånn det er." Han retter blikket mot broren som lå tilbakelent og stirret inn i solnedgangen. "Vi har tenkt fundamentalt feil, bror. Om nordmenn som skal bli europeere. Morfar har rett. Hvorfor ikke gjøre verden om til Norge?"]

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket