Verden er et farlig sted, ikke på grunn av dem som driver ondskap, men på grunn av dem som ser på uten å handle. ( Albert Einstein).

Nå skjønner jeg mer hvor viktig livet er. Hvor skjørt det er, og hvor bra det er.

Jeg vil ikke være Utøya - Eirik. Jeg griner fordi jeg er trist, men det behøver ikke være fordi jeg var på Utøya. Jeg smiler, men det er ikke fordi jeg overlevde. Mitt liv er så mye mer, så ekstremt mye mer.

Alle opplever noe fælt i løpet av livet, men for meg skjedde det for tidlig, og på en ekstrem måte.

Arrene mine bærer jeg med verdighet, for jeg fikk dem for noe jeg tror på. Jeg fikk dem for Norge.

Det er viktig å se skillet mellom AUF og det som skjedde 22 juli. AUF er noe mye mer, og noe mye mindre enn det at unge mennesker blir drept på en øy. Vi som var på Utøya, var også opptatt av fotball og sjekking og slike ting. De som ble drept, var vanlige barn og ungdommer. Vi må ikke glemme det.

Demokratiet er ingen tilskuersport.

I dagene etter 22. juli lovet jeg meg selv å kjempe for et fritt, demokratisk og ikke minst mangfoldig Norge. Om terroristen skulle mene at jeg svikter landet mitt, tar jeg det som et kompliment. Jeg vil ikke være en lydig drabant i hans totalitære fremtidsvisjon.
Til mine venner og kamerater som falt: Vi skylder dere å kjempe videre. Drømmene deres skal bli ført inn i morgendagen

Fotografi handler om å se. Også det som er ubehagelig, vondt og håpløst. Jeg tror vi mennesker har et grunnleggende behov for å finne mening i det meningsløse. Og til å forsøke å lære av selv den vondeste erfaring.

Tenk at døden følger livet så tett. At en kule kan rive bort et helt menneske. At en enkelt mann kan rive vekk 77 liv.