2016
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er slutt. Selv om han sier at han fortsatt elsker henne, så går det ikke lenger. Han trenger tid for seg selv, vil vite hvem han er uten henne. Nei, sier han, du fortjener noe annet, noe bedre. En annen enn meg. Men likevel vender han tilbake. Han banker på døren hennes, ringer, spør om hun vil være med ut, om de skal være sammen i kveld, i natt, for så å forlate henne igjen morgenen etter. Og hun tar ham imot, igjen og igjen, for hva annet kan hun gjøre? Han er jo hennes livs kjærlighet. Hver gang du forlater meg er en roman om det nådeløse håpet, når den ene elsker mer enn den andre, og, ikke minst, om forsøket på å fri seg fra kjærlighetssorgen uten også å miste seg selv.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788210055072
EAN 9788210055072
Språk Bokmål
Sider 179
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg er fan av Linnea Myhre, og de to første bøkene hennes gjorde inntrykk på meg. Dette er en bok som markerer et markant skille i forfatterskapet hennes, og som sådan får det applaus fra meg. Jeg er selv forfatter, og sympatiserer med hvor krevende det er å bryte ny jaktmarker. Hun får derfor masse kred for å være fryktesløs her.
Nærværet i de to første bøkene er borte. Kanskje det er tredjepersonsvinklingen, kanskje det er at fokuset nå er på en kjærlighetshistorie, kanskje det er noe annet. Det mangler noe som jeg liker hos Myhre. Nerve. Humor. Sorthet, som vi kan le av. Råhet, som vi kan føle.
Karakterene er slitsomme. Generasjon Y. Selvhøytidelige. Forvirret. Det er vel også poenget. Jeg ser at Myhre har skildret sin generasjon (og min generasjon), og gjort det godt. Men i dette ligger også fravær. Mangel. Hos meg som leser, i alle fall. For jeg merker jeg bryr meg lite. To personer som ikke kan kommunisere, som er selvopptatte, avhengige av hverandre, men uten vilje eller evne til å skape noe ekte. Det synes ikke jeg er så veldig fengende.
Er det en dårlig bok? Nei. Men den manglet noe for meg.
Linnea Myhre har blitt en favoritt hos meg.
Bøkene hennes fenger meg og fanger meg, jeg må vite... når jeg så at denne nærmet seg slutten tenkte jeg "nei, ikke slutt!"
Hver gang du forlater meg - hva skjer da? Linnéa Myhre sin tredje bok handler om dette. Hovedpersonen i boken må nemlig takle å bli forlatt gang på gang - av samme mann. Og så tar hun samme mann tilbake. Gang på gang. Ikke spesielt koselig, nei.
Til tider er det en intens og fortvilt stemning i boka. Og som regel er det gjerne flere elementer som gjør livet til en slitsom affære, for eksempel spiseforstyrrelser.
Det Myhre skriver virker troverdig. De fleste vet nok om Myhre fra før at de vil skjønne at det med troverdige skildringer av spiseforstyrrelse og terapitimer hos ulike typer psykologer er hentet fra egne opplevelser. Temaet (ulykkelig) kjærlighet, depresjoner og et anstrengt forhold til egen kropp er det nok mange som har opplevd og kjenner seg igjen i. Språket flyter forsåvidt greit,men virker til tider noe stivt. Som en anmelder sa (VG 15.09.2016): Myhre skriver som om hun selv er oppvokst på 90-tallet, ikke som om hun er FØDT på 90-tallet.
Likevel er dette en bok som kan være et lesetips for både eldre og yngre. Både til erklærte Myhre tilhengere, og generelt til folk som er interessert i bøker som ta opp kjærlighetssorg og det å finne seg selv, finne mot til å gå videre.
Det er noe med fortellerstemmen jeg ikke helt greier å akseptere. Det er som om forfatteren velger å skrive i tredjeperson for å skille historien mellom karakteren hun skriver om, og seg selv. Uten å lykkes noe særlig, dessverre.
Jeg vet ikke om denne boken er basert på Linnea Myhres egne liv, men handlingen i boken er veldig gjentagende og flat (handlingen har ingen høydepunkter eller spenningskurven). Dette er en fin kjærlighetsroman, men etter min smak var det ikke vits i å lese boken, siden jeg verken lærte noe av den eller ble spessielt underholdt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun skulle gå fra å bo i en gateplanleilighet i en bydel hvor fulle ungdommer og Paradise Hotel-deltakere sloss på gaten hver natt, til å bo i en toppleilighet i en bydel dit folk flyttet for å dø.
Hun trakk pusten dypt og rasende idet hun trykket seg inn på facebookprofilen hans. Hun måtte sjekke om han ennå sto oppført som i et forhold med henne før hun satte i gang, tenk om han hadde forandret på det, tenk om han hadde gjort det slutt. Hun visste ikke om man fikk varsel dersom man ble dumpet på Facebook, eller om man kunne snike seg ubemerket ut av et forhold, hun visse for lite om kjærlighet sånn sett.
Hun forsto ikke hvordan det kunne være sånn. Hvordan to mennesker kunne savne hverandre uten å gjøre noe med det, uten å finne tilbake til hverandre. Kunne han ikke bare innrømme at alt hadde vært en feiltakelse? For i det store og det hele var det jo akkurat det det var.
Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!
Romaner med tematikk rundt psykisk helse, fordommer knyttet til psykiske lidelser og det å være annerledes. Om utenforskap, indre demoner, angst, depresjoner og spiseforstyrrelser.