2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Shaun Bythell owns The Bookshop, Wigtown - Scotland's largest second-hand bookshop. It contains 100,000 books, spread over a mile of shelving, with twisting corridors and roaring fires, and all set in a beautiful, rural town by the edge of the sea. A book-lover's paradise? Well, almost
In these wry and hilarious diaries, Shaun provides an inside look at the trials and tribulations of life in the book trade, from struggles with eccentric customers to wrangles with his own staff, who include the ski-suit-wearing, bin-foraging Nicky. He takes us with him on buying trips to old estates and auction houses, recommends books (both lost classics and new discoveries), introduces us to the thrill of the unexpected find, and evokes the rhythms and charms of small-town life, always with a sharp and sympathetic eye.
Forlag Profile Books
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9781781258620
EAN 9781781258620
Genre Biografisk litteratur
Omtalt sted Skottland
Omtalt person Shaun Bythell
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Herlig bok om det å være bokhandler. Her kjenner en seg igjen ja :-)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er en rar greie det der: Når kunder besøker butikken for første gang, har de en tilbøyelighet til å gå veldig sakte rundt, som om de regner med at de vil få beskjed om at de nå går inn i et forbudt område, og når de stopper opp, er det alltid i en døråpning. Dette er selvsagt ufattelig frustrerende for alle bak dem, og siden den personen som oftest er meg, befinner jeg meg så og si bestandig i en vedvarende fortvilt tilstand. Antropologer mener at det er en instinktiv menneskelig reaksjon å stoppe opp og se etter mulige farer når man går inn et sted man aldri har vært før. Men hva slags farer som skulle ligge og lure i en bokhandel, er et mysterium, hvis man ser bort fra at en bokhandler hvis tålmodighet er så tynnslitt at han nesten er blitt voldelig fordi noen stadig sperrer døråpningen.
Det å gå gjennom bøkene til en som nettopp har gått bort, , gir en innsikt i hvem denne personen var, interessene til personen og til en viss grad også personligheten.
En av gledene ved å være selvstendig næringsdrivende er at man ikke trenger å gjøre som sjefen sier.
Selv etter at man har fortalt kunder at man ikke har den boken de leter etter, insisterer de ofte på å fortelle, i det vide og brede og med kjedsommelige detaljer, hvorfor de vil ha akkurat den boken. Det har slått meg at det kan være flere forklaringer på dette, men den som kjennes mest overbevisende, er at det er en øvelse i intellektuell onani.
Da jeg hentet fram bestillingene, så jeg Captain (katten) ligge og stirre mismodig ut av vinduet. To uker etter årets korteste dag er en deprimerende periode, enten man er katt eller bokhandler.
I det store og hele misliker bokhandlere bibliotekarer. For en bok må være i god stand for å tjene gode penger på den, og det er ingenting bibliotekarer liker bedre enn å dekke en utmerket utseende bok med stempler og klistremerker før -og totalt uten ironi- de legger et plastomslag over papiromslaget for å beskytte det.
Kasser med nye varer tiltrekker kunder som flammer tiltrekker seg møll...
..En hvilken som helst bokhandler vil si det samme. Selv med 100 000 bøker sirlig ryddet og satt på plass i et godt, opplyst, varmt lokale, vil kunder fort komme strømmende hvis du setter fram en uåpnet kasse med bøker i en mørk, kald, svakt opplyst krok.
Klokken 15.30 dukket Isabel opp, la merke til at jeg hadde fått nye briller - og sa: " Å, så intelligent du ser ut i dem". Hun kunne ha undervist i hvordan kritisere ved å si pene ting.
Mens jeg reparerte en ødelagt hylle i seksjonen for kriminallitteratur, overhørte jeg at en eldre kunde blandet sammen E.L.James og Mr R James da hun diskuterte grøssere med en venn.
Hun kommer enten til å bli positivt overrasket eller dypt sjokkert når hun kommer hjem med Fifty Shades of Grey.
Å innlede med "Ikke for å være frekk, altså, men.", får den samme alarmklokken som"Jeg er ikke rasist, altså" til å ringe hos meg. Det er ganske enkelt: Hvis man ikke vil være frekk, er det bare å ikke være frekk. Hvis man ikke er rasist, er det bare å ikke oppføre seg som rasist.