2015
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Emyl, en forlagsredaktør, får sin tilværelse forandret til et mareritt som følge av et foruroligende manuskript, sporløse forsvinninger og uforklarlige hendelser. Det blir stadig vanskeligere for ham å skille mellom fiksjon og virkelighet.
Omtale fra forlaget
Skyggene i Sal 31 handler om Emyl, en forlagsredaktør (oppkalt etter Emily Brontë) som har fått et manuskript til vurdering. Manuskriptet er tilsynelatende en fantasy-historie, der to barn pendler mellom sin egen virkelighet og parallelle verdener. Oppgaven deres er å hindre disse atskilte virkelighetene i å gli over i hverandre, og de pendler mellom egen og andre verdener gjennom drømmene sine. Sannheten om hvordan man hindrer verdenene i å blande seg med hverandre, avdekkes langsomt. Boka er vanskelig å plassere sjangermessig. Den har elementer av spenningsroman, av thriller, av god skrevet drama og elementer av fantasy.Veldig lesverdig!
Forlag Orkana
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788281040601
EAN 9788281040601
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 330
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ikke alle bøker blir som forventet. Av og til kan det være bra og andre ganger skuffende ...
Emyl er forlagsredaktør og han er vant til å lese mange manus som han vurderer. Han vurderer om hvilke som blir godkjent eller ikke. En dag kommer han over et veldig spesielt manus som gjør ham både nysgjerrig og samtidig vil han ikke ha noe med manuset å gjøre. Han vet ikke hva det er, men det er noe med teksten som foruroliger ham av en eller annen grunn og samtidig klarer han ikke å holde seg helt unna. Manuset han leser handler om to barn som har evne til å reise fra vår verden til en annen verden hvor overnaturlige ting skjer, og disse to barna prøver å gjøre alt for at disse to verdenene ikke blandes sammen. Livet til forlagsredaktør Emyl forandres drastisk den dagen da han og hans kone er innom et kunstgalleri og hun forsvinner i Sal 31. Han blir automatisk mistenkt i forsvinningssaken og kona er og blir forsvunnet. Vil han noensinne komme seg ut av dette marerittet og vil han noen gang se henne igjen? Snart blir Emyl dratt inn i en underlig verden og verdenen fra manuset og hans egen verden blir bare rarere og rarere. Til slutt klarer han nesten ikke å skille mellom virkelighet og fantasi ...
Skyggene i Sal 31 var en ukjent bok for meg da jeg tilfeldig oppdaget den og man skal ikke dømme en bok etter omslaget, men det var tross alt omslaget som gjorde meg nysgjerrig på boka, og av og til er det fornuftig å utforske bøker som ikke er så kjent som mange andre bøker. Man blir jo litt lei av å lese bare kjente bøker så av og til setter jeg pris på å finne og lese bøker som ikke vasser i oppmerksomhet. Og det er bare sunt å lese en bok man ikke vet så mye om på forhånd, og som ikke hele landet og verden har lest.
Grøss er min favorittsjanger i bøker og på film, men jeg har lest mye variert i de siste årene. Av og til setter jeg pris på å lese realistiske bøker og andre ganger vil jeg lese bøker med overnaturlige og grøssende elementer og undertoner i. Skyggene i Sal 31 er en bok som er litt vanskelig å plassere i en bestemt sjanger fordi den boka inneholder litt av alt. Boka kan bli sett på både som en spenningsbok, en thriller, fantasy og fungerer også godt som en roman. Hvis jeg skulle bestemme hvilke sjangre denne boka ville ha passet inn i så måtte det nok bli spenning og fantasy eller "spenningsfantasy". Det er vel ingen sjanger som heter det, men det er det uttrykket som beskriver boka best.
Boka virket på forhånd meget spennende, men dessverre ble den ikke helt som forventet. Innholdet manglet fres og intensitet som jeg savnet og jeg lengtet også etter mer uhygge. Det er til tross en fin og litt annerledes handling, men det er ikke nok til at man blir engasjert eller synes at det er nervepirrende. Det ble bare ikke den boka jeg hadde håpet på. Jeg savnet mer uhyggelige undertoner, grøssende episoder og ikke alle personene i handlingen var like interessant å lese om. Jeg avbryter aldri en bok samme om jeg liker den eller ikke og jeg opplevde denne boka mer som tvangslesing istedet for en nytelse og det er trist, spesielt når man har så høye forventninger til en bok. Å ha høye forventninger er ikke alltid like bra å ha, men det skader jo heller ikke. Jeg håpet på en måte at Skyggene i Sal 31 var like grøssende som omslaget, men det var den altså ikke. Jeg vet at man ikke skal dømme en bok etter omslaget, men noen omslag er mer fengslende enn andre. Og jeg har heller ikke noe i mot bøker som har en handling der ting går litt langsomt, men dette var litt vel langsomt for meg.
Skyggene i Sal 31 er en spenningsbok som ikke nådde mine forventninger. Den hadde noen spennende elementer, men alt i alt var dette en grei underholdningsbok og ikke noe særlig mer enn det. Savner å lese en bok som hjemsøker meg lenge etterpå. Det er altfor lenge siden sist.
Da jeg var tolv eller trette, lånte jeg den tykkeste romanen jeg kunne finne. Jeg ville ha en som varte, en som ikke tok slutt, for bøkene jeg leste hadde det med å slutte.
Hva er tid, om ikke forandring? Hva er forandring, om ikke tid?
T-baner er verdens mest ensomme sted. Ansiktene blir tomme der nede, menneskene avmålte og kulden påtrengende. Straks vi kommer opp og ut i lyset er vi oss selv igjen, men der nede i dypet kapsler vi oss inn i ensom avvisning
R. Mortensen hadde et uvanlig stort hode. Øyne, nese og munn var samlet på midten, med mye ledig plass rundt.
Verden har hatt det med å liste seg innpå meg bakfra og overrumple meg. Den har rispet i meg og hvisket slike ting som at ondskap gror når det gode mennesket lukker øynene.
Vi var en lesende familie. Klara leste høyt til oss allerede mens vi var spebarn. Alle slags bøker. Hun mente vi lærte noe av det, selv om vi bare lå der, umælende og tilsynelatende uberørt av form og innhold, særlig det første halvåret av livet vårt. Hun mente det formet oss og fikk oss til å bli gode mennesker.
Moren vår, Klara, nå Clara, var bibliotekar. Det sa seg selv, hun måtte arbeide med bøker. Det var hennes skyld at jeg og brødrene mine var flasket opp på litteratur.