Bokelskere.no

Hva er tid, om ikke forandring? Hva er forandring, om ikke tid?

Verden har hatt det med å liste seg innpå meg bakfra og overrumple meg. Den har rispet i meg og hvisket slike ting som at ondskap gror når det gode mennesket lukker øynene.

T-baner er verdens mest ensomme sted. Ansiktene blir tomme der nede, menneskene avmålte og kulden påtrengende. Straks vi kommer opp og ut i lyset er vi oss selv igjen, men der nede i dypet kapsler vi oss inn i ensom avvisning

R. Mortensen hadde et uvanlig stort hode. Øyne, nese og munn var samlet på midten, med mye ledig plass rundt.

Da jeg var tolv eller trette, lånte jeg den tykkeste romanen jeg kunne finne. Jeg ville ha en som varte, en som ikke tok slutt, for bøkene jeg leste hadde det med å slutte.

Moren vår, Klara, nå Clara, var bibliotekar. Det sa seg selv, hun måtte arbeide med bøker. Det var hennes skyld at jeg og brødrene mine var flasket opp på litteratur.

Vi var en lesende familie. Klara leste høyt til oss allerede mens vi var spebarn. Alle slags bøker. Hun mente vi lærte noe av det, selv om vi bare lå der, umælende og tilsynelatende uberørt av form og innhold, særlig det første halvåret av livet vårt. Hun mente det formet oss og fikk oss til å bli gode mennesker.