Rufsetufsa
Kullunge
av Monica Kristensen (forfatter).
Press 2008 Innbundet
Kjøp boken hos
Rufsetufsas eksemplar av Kullunge
Lesetilstand
Har lest denneHylle
KrimineltLesedato
2013
Omtale fra forlaget
Barn forsvinner fra barnehaven i Longyearbyen. De er ikke borte lenge, og ingen tar det alvorlig når barna nekter å si hvor de har vært. Men så forsvinner en liten pike uten å komme tilbake. Sporene hun etterlater seg fører inn i gruvegangene og ned i dypet av de nedlagte kullminene på Svalbard.
Bokdetaljer
Forlag Press
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788275473071
EAN 9788275473071
Serie En krim fra Svalbard
Genre Krim
Omtalt tid 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 15 20 11 0 2Bokomtaler
Man frykter alltid det verste når barn forsvinner.
Barn kommer og går på barnehagen i Longyearbyen. De ansatte der er vant til at barna blir borte en liten stund, og vet de alltid kommer tilbake. Men de ansattte blir nervøse da den ene ikke dukker opp igjen etter å ha vært ute. Barnehageungen Ella er og blir forsvunnet. Sysselmannen Knut Fjeld blir satt på saken. Dette blir en kamp mot klokken. For folk på Svalbard må alltid slåss mot mørket og kulda. Men vil de finne jentungen før det er for sent?
Dette er den første krimboka jeg leser fra Svalbard og jeg synes det var meget interessant og fengslende å lese fra et helt annet miljø enn det jeg er vant til. Gammel gruvedrift ble jeg også veldig nysgjerrig på. Trange og mørke tunneler. Meget spennende å lese om selv om jeg ikke misunner gruvearbeidere. Har vært inne i en gruve selv uten å få angst. Syns det er fascinerende å se på innsiden av fjellet. Så jeg lider ikke av klaustrofobi. Og selv om jeg ikke lider av klaustrofobi syns jeg at Monica Kristensen beskrev det på en ypperlig og troverdig måte. Det var som å kjenne litt på spenningen noen av disse karakterene følte angående nettopp det. Det var heller ingen problem å føle kulden som Longyearbyen-innbyggerne må være vant til. Den evige kulden og mørkheten var nesten til å ta og føle på.
Selve plottet, kidnappingen, vekte ikke den store leseiveren for min del, men det gjorde mye annet. For det er andre elementer som dukker opp etter hvert. Alt fra spionasje, smugling, utroskap og mer. Det var flere historier som flettet seg inn i hverandre. Boka ble fortalt fra flere vinklinger/perspektiver. Det gjorde alt mer levende og interessant. Det er også veldig sjeldent at jeg bryr meg mer om karakterene i bøkene enn selve historien. For denne leseren bruker det som regel å være omvendt. At jeg er mer interessert i historien, selve drivet enn karakterene som er involverte. Men her syns jeg persongalleriet var såpass forskjellige og veldig menneskelige på hver sin måte at jeg ble knyttet til dem. Så det var ikke selve krimsaken som var spennende, men samspillet blandt persongalleriet.
Monica Kristensen er ikke bare en meget kjent polfarer/polarforsker, men hun er også krimforfatter. En kvinne med mange talenter. Å satse på å skrive krimbøker var slett ikke et dumt valg og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av henne senere. Her er det snakk om realistisk krim og det setter denne leseren pris på.
Grei krimbok frå Svalbard-kjennaren Monica Kristensen. Ei lita jente forsvinn frå barnehagen Kullungen i Longyearbyen, og sysselmannsbetjent Knut Fjeld og kollegaane hans freistar å nøste opp i kva som har skjedd. Undervegs får lesaren kjennskap til ekteskaplege problem i nærmiljøet til den forsvunne jenta, til diverse kriminell verksemd i Longyearbyen, til gruvedrift, og ikkje minst til dei audslege og krevjande forholda på øya.
Knut Fjeld er hovudpersonen i Kristensen sine krimbøker frå Svalbard, det er vel 5 i talet, dette er den andre eg les (har lest Den døde i Barentsburg tidlegare). Men Fjeld tek ikkje mykje plass i denne boka, Kristensen let fleire av kollegaane hans få sleppe til.
Det beste med boka er forteljarteknikken. Det er korte kapittel, men dei kjem ikkje i kronologisk rekkefølge. Måten Kristensen flettar desse tidsspranga saman til ei historie på er noko av det beste eg har sett (eller lest) av henne. Inngåande kjennskap til forholda på øya er heller ingen ulempe, Kristiansen har sjølv bodd der i lange perioder og er godt kjend med geografien og samfunnet. Spesielt skildringane av korleis enkeltmenneske reagerer på einsemda, isolasjonen og dei barske forholda er særs gode.
Når alt det andre er såpass bra, skulle eg ønske at sjølve historia var eit par hakk betre. For historia var ikkje all verdens, plottet var av det enkle slaget. Det blei etter kvart lite spaning, og sjølv om slutten var grei nok så sat eg att med ei kjensle av at ho kunne ha gjort meir ut av den. Men trass desse svakheitene var boka underhaldande og leseverdig.
Dette ble for oppstyltet for meg, for mange momenter kastet på hverandre uten å ta dem skikkelig ned, men ok Svalbardstorry
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Arne DaviknesSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Kullunge av Monica Kristensen (side 136)
18:52, 6. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
Steinar Olsen la seg på sofaen og sov i noen timer, men ved nitiden ringte han personalkontoret og sa at han var syk. Mageproblemer, vondt i hodet, tette bihuler, vondt i halsen. "Du kunne klart deg med halvparten av de symptomene," sa hun kaldt, hurpa som hadde tatt telefonen. "Kanskje vi like gjerne skal bestille krans?"
Jostein Røyset siterer Kullunge av Monica Kristensen (side 106)
00:38, 6. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
Harald var født og oppvokst i Harstad, men kunne snakke minst like bredt som han Jon fra Gryllefjord om bord i "Polarjenta". Det hørte med til yrket.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Skjønnlitteratur der handlingen er lagt til Svalbard.
Oversikt over alt jeg har lest i 2009
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
