Fanny Rødfoss
Elefantpassernes barn
av Peter Høeg (forfatter), Knut Johansen (oversetter) og Haakon Strøm (oppleser).
Lydbokforlaget 2011
Kjøp boken hos
Fanny Rødfoss' eksemplar av Elefantpassernes barn
Lesetilstand
Har lest denneHylle
SkjønnlitteraturLesedato
2012
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det finnes ikke problemer, bare utfordringer, hevder prestedatteren Tilte Finø. I så fall er det litt av noen utfordringer hun og brødrene Peter og Hans står overfor, da foreldrene plutselig forsvinner. De har tidligere vært i myndighetenes søkelys på grunn av noen høyst mistenkelige mirakler. De fleste barn ville ha følt en lettelse over å være kvitt sine småkriminelle foreldre - men ikke disse tre. Peter og Tilte plasseres på behandlingshjem. Men de klarer å rømme til storebror Hans i København. I et halsbrekkende kappløp med tiden, gjennom adelige, kriminelle og religiøse miljøer, prøver barna å finne ut av hva som har skjedd med foreldrene. Snart dukker det opp små spor som peker i retning av en eventyrlig forbrytelse.
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2011
ISBN13 9788242150493
EAN 9788242150493
Serie Digikort. Lydbok
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 11 14 2 4 0Bokomtaler
Fornøyelig surrealisme!
Søsknene Peter, Tilte og Hans Finø - for ikke å glemme hunden Basker - vokser opp under ekstraordinære forhold på prestegården Finø i Danmark. Foreldrene deres - presten og hans frue - er nemlig langt fra som andres foreldre! Ved hjelp av lurerier og svindel med såkalte mirakler, svinger de seg opp økonomisk, så pass at de plutselig har råd til en flott Maserati. Inntil de blir avslørt som de svindlerne de er ... Men apetitten på suksess og penger er vekket, og foreldrene finner det vanskelig å vende tilbake til et helt ordinært liv.
I bokas åpningsscene er barnas foreldre søkk vekk, og dette er ikke første gang. De har angivelig reist til La Gomera på Kanariøyene, men det avsløres raskt at dette kun har vært en dekkoperasjon. Foreldrenes forsvinning får imidlertid det offentlige til å dukke opp, og barna plassereres i mellomtiden på et behandlingshjem. Hvorfra de selvfølgelig klarer å rømme, og deretter starter jakten på foreldrene. Gjennom Peters øyne, bokas 14 årige jeg-person, følger vi barnas jakt. I hælene følger Grenå Stifts biskop Anaflabia Borderrud, professor Thorkild Thorlacius-Drøbert og politiet. Den ene pussige skikkelsen etter den andre kommer på banen - som Leonora Ganefryd, Pallas Athene og Bister Finkeblod. Innimellom er det også noen gode hjelpere - som Grev Rickardt Tre Løver ... Spørsmålet er hva i all verden det er som har fått presten og fruen til å forsvinne. Hva er i gjære? Finner barna foreldrene sine til slutt?
Tro ikke at dette er en spenningsroman, for da er jeg redd man kan bli skuffet. Hele romanen bæres derimot av et språk så blomstrende og så fullt av vidd at det bare er å gi seg fullstendig hen! Selvfølgelig er det overhode ikke troverdig at en 14 åring er i stand til å avføde så mange originale tanker som jeg-personen Peter. Hendelsesforløpet står heller ikke til troende. Personene i boka grenser til det karikerte, og boka bugner over av overdrivelser. Like fullt er dette en helt herlig bok, som mye godt bæres av digresjoner og metaforer - skapt som et helt eget univers av forfatteren. Tidvis er tankespinnet til Peter nærmest akademisk, der han drodler rundt de store religionenes betydning, kjærlighetens plass i livet etc. - alt fiffig og humoristisk formulert. I stedet for å irritere seg over det som er lite troverdig i boka, mener jeg at man bør akseptere bokas premisser: et surrealistisk og magisk hendelsesforløp uten rot i virkelighetens verden! ;-)
Underveis angret jeg litt på at jeg ikke leste boka "på ordentlig", fordi jeg da kunne ha moret meg med å lese de beste språklige formuleringene om og om igjen. På den annen side fungerte Haakon Strøm utmerket som oppleser! En dag kommer jeg helt klart til å kjøpe boka, slik at jeg kan lese den om igjen! Dette er en av Peter Høegs beste romaner, synes jeg - og jeg har lest dem alle. Her blir det terningkast fem!
Søsknene Tilte, Hans og Peter har blitt forlatt av sine eksentriske foreldre. Myndighetene blandes inn, og Tilte og Peter plasseres på et behandlingshjem. Heldigvis klarer de å rømme til storebror Hans.
Deretter starter jakten på de forsvunne foreldrene, og spor som dukker opp underveis, tyder på at det har skjedd en eventyrlig forbrytelse.
En skikkelig røverhistorie full av rare skikkelser og fantastiske tilfeldigheter. Skrevet med humor hvor Peter 14 år har fortellerstemmen.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Chaldea
Hilde Berg Nesse![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]"){kind=small}
[ Slettet bruker ]
Geir BjerkestrandSitater fra dette verket
SirenSt siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 12)
09:15, 13. april 2012* 2 har det som favoritt.
Man skal ikke undervurdere oldemoren vår. Man blir ikke 93 og overlever flere av barna sine og seks prolapser i ryggsøylen og annen verdenskrig og kan huske slutten på første uten at det er noe spesielt som holder en i gang. Jeg vil si det på den måten at hvis oldemor var en bil, så har karosseriet holdt på å falle fra hverandre så lenge noen kan huske. Men motoren går som om den akkurat er kommet fra fabrikken.
Heidi siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 31)
22:04, 31. juli 2011 3 har det som favoritt.
Det er selvfølgelig greit med foreldre, også med våre. Men hvis det nå hadde vært en eksamen for voksne, som de skulle bestå før de fikk lov til å få barn, hvor mange ville bestå den, ærlig talt? Og de som besto, ville det ikke være bare på håret?
Kristin_ siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 341)
23:16, 25. november 2011* 1 har det som favoritt.
-Jeg har bestemt meg for at jeg vil dø med en skoggerlatter, sa oldemor, -av det hjerteligste slaget. Det har jeg alltid syntes var den flotteste måten å gå bort på.
Heidi siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 75)
13:17, 7. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg kan ikke direkte si at jeg har hundre prosent førerkort.
Marianne siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg
18:05, 26. september 2011* Ingen har det som favoritt.
...og en kirke med en del mennesker foran, og som prestebarn er man alltid glad for å se kunder i butikken.
Marianne siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg
18:10, 26. september 2011* Ingen har det som favoritt.
Det er ikke slik at man på noe tidspunkt får meg til å skrive under på at pappaen og mammaen vår er tilregnelige, langt ifra. Men for det første hører det at ens foreldre er helt gakk-gakk, til de små familiehemmelighetene som jeg synes man skal gå stille i dørene med. Og for det andre lå mamma og pappa, da de reiste, på ingen måte over det nivået som er årsgjennomsnittet deres i skrullethet.
Heidi siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 192)
23:45, 18. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Folk som bedrar andre, er som regel sjarmerende. Men de som bedrar seg selv ...
SirenSt siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 23)
09:29, 14. april 2012 Ingen har det som favoritt.
Det forholder seg dessverre slik at Hans ikke har funnet ut av det med damer.
Det er desto mer pinlig fordi damene for lengst har funnet ut av det med Hans. (...) Å gå tur med Hans er lettere sagt enn gjort, for ikke så snart har de tatt de første skrittene, så begynner han å kretse om jentene, som om han speider etter noe han kan beskytte dem imot, eller etter en stor vanndam han kan legge seg på magen i, for at de skal kunne gå tørrskodde over ham.
Det som er galt er at storebroren min er født 800 år for sent, han hører til i riddertiden, han ser alle kvinner som prinsesser som man bare nærmer seg langsomt ved for eksempel å drepe drager eller legge seg på magen.
SirenSt siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 292)
18:29, 1. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Under andre omstendigheter ville kjøreturen gjennom Frihavnen vært himmelsk for meg, men ikke nå. For det er ikke plass til annet enn bekymringen for Tilte, og derfor ligner omgivelsene snarere en grøsser, hvilket igjen sier noe om at det vi ser rundt oss, det har mest av alt noe å gjøre med hvordan vi har det innvendig.
Britta siterer Elefantpassernes barn av Peter Høeg (side 130)
15:59, 10. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Rent personlig mener jeg at burka kan være kledelig, og jeg så gjerne flere personer på den veien,for eksempel Kaj Molester Lander, og i hans tilfelle behøvde det ikke være hull til øynene.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
