Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Er sannheten alltid nødvendig for å kunne leve sant?
Lucia lever sammen med sin forlovede Jack i London. Hun skal hjem på ferie, hjem til den værharde barndomsøya på Helgelandskysten der hun vokste opp med sin italienske mor og norske far, med fiskehjell, utedo og sanking av ærfugldun. Lucia frykter hva Jack vil synes om de enkle kårene hun kommer fra. Hun tyr til en løgn, sier at moren er blitt syk og ikke orker besøk av andre enn henne. Det går troll i ord da moren brått og uventet dør mens Lucia er hjemme. Full av skyldfølelse kan hun ikke annet enn å si ja til å oppfylle morens siste ønske: Å sette ned urnen på hennes hjemsted på Liguriakysten, et sted Lucia aldri har vært og som moren sjelden snakket om.
Lucias motvillige Italia-reise blir ikke bare en reise mot sannheten om hva som skjedde da moren forlot landsbyen, men også en reise på leting etter seg selv.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205471047
EAN 9788205471047
Omtalt sted Italia
Språk Bokmål
Sider 297
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hurra! En helt oförutsägbar bok som får en att leva sig in i personernas lidanden och ett fantastiskt slut. Mera säger jag!!
En nydelig bok
Likte denne så godt! Måten forfatteren tar deg med tilbake i Rafaellas liv suger deg inn i settingene. Svært fin, men trist roman som jeg kommer til å huske lenge.
En fantastisk bok, som inneholder et meget fint budskap. Anbefales!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMan skal fortelle sannheten. Men ikke alle sannheter skal fortelles.
Tretten år hadde det tatt henne å forstå at tiden ikke bare gikk. Den kom.
Mamma tok ikke med seg sorgen i graven, men overlot den til meg.
Har du noen gang tenkt på at alle verdens hav er bundet sammen i en bevegelse? At bølgen som bryter mot klippene her, er den samme som skyller over stranden hjemme hos meg? [...]
Gjentar man en ting ofte nok, blir det sant til slutt.
Var det løgn ikke å fortelle hele sannheten?
Hvorfor fortalt hun meg aldri at det var hun som hadde laget denne sangen? tenker jeg. Eller sa hun det, og og kanskje mye annet også, bare at jeg ikke lyttet? tanken gjør meg trist, for muligheten til å spørre, finne svar på alle spørsmålene som plutselig dukker opp, er ugjenkallelig forbi.
"Hvordan skal man måle kjærligheten? I lengden eller dybden?"
[...] men smerten blir mindre med årene. Nå er det på mange måter et godt savn, en takknemlighet for de gode minnene, for årene vi tross alt fikk.
Minnene fra barndommen, som jeg har gjemt og glemt så lenge, har rokket ved noe i meg.
Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!