BOKOMTALE: Polarsirkelen av Liza Marklund. Leseeksemplar fra Capplen Damm

5 unge jenter har en lesesirkel, som de kaller Polarsirkelen. De møtes hver uke og diskuterer en bok som de velger etter tur. En kveld forsvinner en av jentene, og hun etterlater seg ingen spor. De andre går hver sin vei, og har ikke lenger nær kontakt. Førti år senere blir det funnet et lik, som man mener er jenta som forsvant.

Lesesirkel? Dette må jo være en perfekt bok for meg, var førsteinntrykket mitt. Det var også en fin historie, en sånn som hekter tak i deg fra start.

Les hele omtalen her

Langt nord i Sverige ligger Stenträsk. Et lite sted i Norrbotten, der alle kjenner alle. Fem av dem møtes på biblioteket hver måned.
Susanne, Agneta, Carina, Birgitta og Sofia utgjør lesesirkelen, kalt Polarsirkelen. Da de startet lesesirkelen, var alt fryd og gammen. På vårparten i 1980, har de vokst fra hverandre, og møtene ender stort sett i krangling.
Den sommeren forsvinner Sofia sporløst. Ingen forstår hvorfor eller hvor.

Bare dager før jul i 2019, blir Sofias levninger funnet i brofundamentet til den berømte broen som ble ferdigstilt det året Sofia forsvant. Det viser seg raskt at det er et mord politiet må etterforske.
Gamle hemmeligheter kommer til overflaten, og spørsmålet alle stiller seg er; ble Sofia drept av utenforstående eller av en de alle kjenner.

Spennende og interessant krim fra den svenske landsbygda. Handlingen hopper mellom fortid og nåtid, noe som får sidene til å fly.

«LIKET BLE FUNNET på en av årets korteste dager, de ikke-eksisterende, da solen har sviktet menneskene ved den nordlige polarsirkelen og knapt nok sender ut en antydning til lys. Det lå i et fundament til broen som fører over Piteälven opp mot Robotbasen, nakent og hodeløst.»

Det er lenge siden jeg har lest en bok av den svenske forfatteren Liza Marklund, og den eneste jeg har lest er en plass i solen utgitt i 2008. Jeg husker den som en god bok.

Boken jeg nå har lest, er Polarsirkelen, en bok i en serie på tre. Den ble utgitt i 2021 og på norsk samme år. Jeg likte boken. Den holder et godt driv uten å være hesblesende. Forlaget omtaler den slik:

«Fem tenåringsjenter i småbyen Stenträsk i Norrbotten møtes en gang i måneden for å diskutere litteratur. En av dem forsvinner sporløst sommeren 1980. Førti år senere blir hun funnet drept. Julen 2020 blir de fire kvinnene i boksirkelen, som de kalte Polarsirkelen, gjenforent for første gang etter venninnens forsvinning. Smertefulle hemmeligheter som har vært skjult i flere tiår, truer med å bli avslørt.»

Jentene er jevngamle og har drevet lesesirkelen siden de begynte i syvende klasse.

«Carina var den klart mest leselystne. Hun slukte bøker som andre spiste soll. Birgitta, hvis mor var lege i Piteå og faren sjef på Robotbasen, var den mest ambisiøse.
Susanne var med fordi Birgitta og Carina var med.
Agneta gikk med en forfatterdrøm i seg, noe som gjorde litteraturkunnskap til et logisk og begripelig valg.
Når det gjaldt Sofia, var målsettingen mer uklar. Hvorfor hun valgte litteratur i stedet for tegning, form og farge, ble de andre aldri helt kloke på. Den gjengse oppfatningen, som egentlig aldri ble uttalt, var at foreldrene hadde bestemt det for henne. Faren var som sagt kommunalråd i Stenträsk og dessuten vara i Socialdemokraternas mektigste indre krets — arbeidsutvalget.
Det var med andre ord fint å være med i lesesirkelen Polarsirkelen. Men da dette gikk opp for skolens øvrige elever, og de dessuten innså at de kunne få bedre karakterer ved å være med, sa sirkelmedlemmene klart ifra. Hvis andre ville studere litteraturkunnskap, fikk de starte en egen lesesirkel, ikke snylte på deres.
Slik begynte det, og slik fortsatte det.»

Jentene er i oppbruddsstemning, som unge mennesker er når det nærmer seg slutten av videregående skole.

«Med tiden skulle imidlertid glansen og glorien rundt lesesirkelens medlemmer bli mattere og fordampe. Ingen andre elever gjorde lenger krav på å få være med. Lærerne deres var nye, og de gamle hadde fått andre elever å la seg forundres av. Forskjellen jentene imellom ble tydeligere. Det kittet som barndom og isolat hadde føyd sammen, begynte å smuldre opp.
Da det nye tiåret, 1980-tallet, satte i gang, spikret de litteraturlisten for resten av året, akkurat som de hadde gjort tidligere år. To av medlemmene, Carina og Agneta, skulle imidlertid avslutte skolegangen til sommeren og eventuelt også flytte fra Stenträsk, noe som gjorde lesesirkelens fremtid uviss.
Der befant man seg nå, i en tid som uunngåelig innebar forandring.»

Neste bok i serien er Kallmyren. Håper jeg liker den like godt som Polarsirkelen.

Min favoritt av Liza. Boka er spennende hele veien. Når jeg kom et stykke ut i boka måtte jeg bla tilbake for å se hva jeg hadde lest tidligere. Intelligent skrevet, jeg fikk ikke med meg det som ble fortalt underveis.

I mange år har jeg og Marklund hatt et anstrengt forhold. Jeg boikottet bøkene hennes lenge, helt til Polarsirkelen dukket opp. Grunnen til at jeg boikottet bøkene hennes er at jeg prøvde to Annika Bengtzon bøker for omtrent tjue år siden, og likte dem ikke. De var for trege og hverdagslige. Polarsirkelen er også hverdagslig, men på en annen måte.

Boka veksler mellom 1980 og 2019, men store deler av boka fokuserer mest på 1980. Om lesesirkelen som kalles Polarsirkelen, der bare noen få, faste ungdommer er medlemmer av. Elever og andre lærere beundrer dem for det de gjør. Medlemmene får bestemme hver deres bok og på hver møte skrives det referat som et slags bevis for det de har gjort.

Spennende om typiske tenåringsproblemer
Bøkene de leser er veldig varierte, og utenfor lesesirkelen er noen mer sammen enn andre. Har de noe til felles bortsett fra bøker? Lesesirkelen merker at dynamikken gradvis forandrer seg, noe som ikke er rart. Ingenting varer evig. Ungdommen er alltid på farten, særlig når det er tid for nye skolevalg og andre valg i livet. Tenåringer får i en svært ung alder mange umulig valg de må ta. Det er ikke rart at dynamikken i en tenåringsgjeng ofte forandrer seg når mye forandringer skjer. Men alt forandrer seg drastisk da en i lesesirkelen plutselig forsvinner med bare få spor etter seg, og blir funnet ved en tilfeldighet nesten førti år senere, i 2019.

Liket som blir funnet mangler hodet, og mye forvirring skjer på et lite sted hvor det nesten ikke skjer noe kriminelt. Jeg liker som regel ikke å lese om drama i krimbøker, da vil jeg ha hardbarket krim, men det var ok i denne boka, for det var interessant med tenåringsperspektiv fra begynnelsen av 80-tallet. Syntes det var givende å lese om de forskjellige relasjonene på godt og vondt, om ulykkelig forelskelse, sjalusi og alt som hører med det å være tenåring. Det var småinteressant å lese om dem som voksne personer også, men likte delen fra 1980 bedre. Det var mer kryptisk og engasjerende.

Tam krimsak
Selve krimsaken brydde jeg meg ikke noe særlig om, fordi det var noe søkt og for lett å gjette seg frem til. Er ikke synsk eller noe, men det er den forbanna magefølelsen som er flink til å ødelegge alt som heter spenning.

Syntes også at Wiking Stormberg var noe veik. Han hadde sterk personlighet som tenåring, men som voksen og den viktige jobben, havnet han mye i bakgrunnen og man blir ikke ordentlig kjent med ham som voksenperson, noe som var leit. Det ville ha gjort den moderne tidslinjen mer fengslende.

Ble nok ikke like begeistret over Polarsirkelen på lik nivå som mange andre ble, men det er for all del en god bok med mye stemning, og jeg er interesert i å få med meg resten av trilogien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Originalt skrevet og preget av karakterenes leseglede - det veier opp

skriv lenkebeskrivelse her

Det er heller sjelden jeg blir så overasket når jeg nærmer meg slutten av en bok som jeg ble denne gang. Og når jeg så tenker tilbake på alt foran, virker løsningen så logisk, det var naturlig at det skulle henge slik sammen.

Bokas handling foregår på to tidsplan. I 1980forsvinner en ung jente fra den lille småbyen Stenträsk i Nord-Sverige. 40 år senere blir et hodeløst lik funnet, godt gjemt i et brufundament. Alt tyder på at det er den savnede Sofie.

I 1980 var hun en av jentene i lesegruppa «Polarsirkelen». I flere år hadde 5 jenter kommet sammen en gang i måneden på det lokale biblioteket for å diskutere en valgt bok. Referatet av samtalene ble alltid skrevet ned av Sofie. Dette var hennes viktigste bidrag. De andre jentene mente at hun hadde en noe enkel og begrenset litterær forståelse. Sofie gikk til behandling hos psykolog. Flere år tidligere hadde hun mistet lillebroren sin i krybbedød. Dette hadde gått sterkt inn på henne, het det.

En av de fem jentene var Agneta som gikk med egne forfatterdrømmer. I muntlig tilstand hevdet hun seg dårligere fordi hun stammet. Hun bodde sammen med moren sin som var psykisk syk. Familien hennes skilte seg ut fra de andres ved å ha dårlig råd, og Agneta måtte ta vaskejobber ved siden av skolegangen. Hun vasket på den amerikanske militærgarnesjonen som ligger nær fundamentet der liket nå er blitt funnet. De unge jentene den gang i en alder da de amerikanske soldatene var spennende. Bl.a. hadde jenta Carina (i beruset tilstand) bøitt med inn på rommet til en av soldatene, noe som den gang ble observert, ble nedtegnet i en politirapport og voldte henne stort besvær da saken ble tatt opp igjen 40 år senere. Ellers var det en av stedets jevnaldrende gutter som var spesielt populær blant jentene. Det var idrettshelten Wiking Stormberg. Han var sønn av småbyens politimester.

Da liket er blitt funnet og saken gjenopptatt, er det Wiking selv som leder etterforskningen. Han har nå overtatt som politisjef og som kontordame har han Carina. Hun som den gang så sterkt ønsket å reise, var den som var blitt værende.

Nå 40 år senere møtes de fire gjenlevende jentene i en minnestund som blir holdt i kirken for den døde. Politiet er også mannsterkt til stedet folkemengden. Det gjelder å få grepet drapspersonen før vedkommende, som trolig er bevæpnet, ser sitt snitt til å stikke av. Men personen de jakter på og resultatet av den tilbakelagte etterforskningen er noe annet enn det vi lesere hadde forestilt oss.

Forfatteren Liza Marklund har skrevet mange bøker der journalisten Annika Bengtzon er hovedperson. Jeg var blitt litt lei av ¨lese om Annika og hennes arbeid og familie. Denne boka representerer noe nytt og forfriskende. Og skal man ta til etterretning en antydning som kommer helt på slutten, blir det flere bøker fra småbyen Stenträsk.

En skuffelse, tam historie som jeg holdt på å gi opp underveis.

Bøker lest

Bøker eg har lest/hørt i 2023.
2023 var dessverre eit år med dårlig leselyst,
men då er det godt at det finnes lydbøker.

Min egen liste over leste bøker gjennom året