Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Gro Dahles andre voksenroman handler om en blomsterhandlerske, som lurer på om det er kroppen hennes eller forholdet til mannen det er noe i veien med. For noe er galt. Det hjelper ikke at moren ringer hele tiden. En dyp og rar og gjenkjennelig roman.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788202362904
EAN 9788202362904
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En fantastisk roman, konsentrert og intens som en novelle hele veien. Morsom, vemodig og fin.
Boken handler om Sigrid - og gjennom tankene og refleksjonene hennes blir vi kjent med henne, arbeidsplassen hennes og forholdet til ektemannen. Side for side kommer vi tettere på. Det ligger noe under, men hva det er må vi vente litt med å forstå. Sigrid er usikker på seg selv og har et stort behov for bekreftelse fra de rundt henne. Det blir etterhvert tydelig at Sigrid strever, og boken gir en troverdig beskrivelse av følelsene hennes - sett innenfra. Hvordan Sigrid fremstår for de rundt henne er det opp til leseren å tenke seg frem til. Det gode og lettleste språket driver meg fremover i boka.
Jeg liker ordene som Dahle velger å bruke. Det er svært kreativt, med sprø og originale bilder og metaforer. Tankerekkene er spennende og til tider veldig inspirerende. Det er som dikt i romanform. Hvis jeg igjen kan sammenligne Huset i snøen og Pelsjegerliv så gjelder dette også disse. Forskjellen er at Huset i snøen har en handling som jeg kan følge og forstå. Det er en sammenheng der, og jeg trenger ikke undre meg så mye at det kreative språket og bildene blir forvirrende. Pelsjegerliv ble for svevende og mystisk. De gode formuleringene forsvant i undringen over hva det hele egentlig handlet om.
Både Huset i Snøen og Blomsterhandlersken er skrevet med Dahles særegne naive språk og lekne fortellerstil. Det fungerer, og redder boka fra en treer, men jeg synes historien i Blomsterhandlersken er for langtekkelig og repeterende til å bli en bok jeg vil lese igjen.
Hele min omtale av boken med favorittsitater finnes i bloggen min;
http://oreganosbokblogg.blogspot.no/2014/08/blomsterhandlersken-av-gro-dahle.html
Jeg er heldig med moren min. Hun er desverre ikke fullt så heldig med meg. Ingen er heldig med meg. Ikke jeg selv en gang.
Hun prøver å ringe igjen, men jeg tar den ikke. Først etter lunsj tar jeg telefonen. Da har jeg spist et kakestykke i sola ute på trappa og har gråten stappet inn i en skuff, lukket vekk for denne gang.
Jeg får med ett en voldsom medfølelse med plantene. Disse trange pottene! Tenk å aldri få rette ut beina, aldri få strekke ut beina. Alltid være begrenset til et bord eller en vinduskarm. Jeg kjenner meg igjen i dem. Dette kvinnelivet. Å stå der å håpe at blomstringen enda ikke er over, at enda en liten knopp skal springe ut. At skjønnheten ikke er borte for godt.
Det er en sånn liten tåke som har vokst seg hvit av fuktighet og lagt seg mellom husene våre, en sånn liten pust av fuktighet som gjør alt diffust, og jeg vet ikke om dette er utenfor eller inni meg, denne tilbakeholdte gråten som gjør alt uskarpt, men som alikevel ikke slipper til.
Jeg får med ett en voldsom medfølelse for plantene. Disse trange pottene! Tenk aldri å få rette ut beina, aldri få strekke på føttene. Alltid å være begrenset til et bord eller en vinduskarm. Jeg kjenner meg igjen i dem. Dette kvinnelivet. Å stå der å håpe på at blomstringen ennå ikke er over og håpe på at enda en liten knopp skal springe ut. At skjønnheten ikke er borte for godt.
Mellom blomstene kan jeg være meg selv. Jeg trenger ikke å smile Engebretsen. Jeg kan ta av meg ansiktet, la skuldrene falle. Jeg kan stå der mellom bladene og stengene og være lut og sur og slapp i trekkene. Og det er så lite som skal til, bare litt vann, bare en dusj. Jo lenger jeg er her, jo mer som en blomst føler jeg meg. Jeg har tatt meg i å bare stå der og nikke med hodet når det kommer kunder inn i butikken. Som om jeg er en av dem. En litt stor amaryllis med stort knoppehode, klar til å bikke over.
..en drosje skal være et fristed. Et tilfluktsted. En etterlengtet luksus. Et pust av en annen verden. Ikke bare simpel transport hvor øret mitt er en avfallsdunk for en sjåførs orale søppel.
En gang for lenge, lenge siden var jeg uten form. Det var sorgløse tider, det var tider uten ansvar, også ble jeg en fisk og svømte rundt i havet, før jeg en vakker dag krøp opp på land og utviklet lunger. Nå puster jeg helt av meg selv, ubesværet, sitter i sofaen og puster, står ved vinduet og puster, står foran speilet på badet og ser meg selv puste.
Mellom blomstene kan jeg være meg selv. jeg trenger ikke å smile engang. Jeg kan ta av meg ansiktet, la skuldrene falle. Jeg kan stå der mellom bladene og stenglene og være lut og sur og slapp i trekkene. Og det er så lite som skal til, bare litt vann, bare en dusj. Jo lenger jeg er her, jo mer som en blomst føler jeg meg. Jeg har tatt meg i å bare stå der og nikke med hodet når det kommer kunder inn i butikken. Som om jeg er en av dem. En litt stor amaryllis med stort knoppehode, klar til å bikke over.
Jeg og en venninne kjøper bøker til hverandre annenhver gang og snakker om dem. Vi tipser allerede hverandre om gode bøker og fant ut at vi likesågodt kunne lese dem samtidig og dele tankene om dem.
Kommer til å legge til de bøkene vi leser i en egen liste.
Kanskje noen andre venninner inspireres til å gjøre det samme?
Første liste med samme tittel har 100 bøker som er maksimum, derfor startet jeg en ny:)
Jeg har noen bøker i hylla som jeg ønsker å lese, og selvom det kommer nye bøker i løpet av et år som ofte overtar interessen min skal jeg ta tak i noen av skattene jeg allerede har. Også liker jeg lister veldig godt! Listen er en blanding av nytt og gammelt, stort og smått, norsk og utenlandsk. Det kommer til å bli et allsidig år! Jeg gler meg!