Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En beruset bilist kjører i hjel en ung gutt. I ly av regn og mørke stikker han av fra åstedet. Da mannen begynner å få hendelsen på avstand, mottar han et brev som gjør det klart at han ikke er alene med sin hemmelighet. Utpresserens pris for å tie er til å bære økonomisk, men mannen holder ikke ut tanken på å miste kontrollen over tilværelsen. Det får fatale følger.
Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788205340312
EAN 9788205340312
Serier Gyldendal krim Van Veeteren (7)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Glassnøkkelen 2000
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En troverdig krim om hvordan vanlige folk kan bli kriminelle.
Elsket at han var opptatt av motivet, og at vi godt kunne gjøre det samme, men det kan vi jo ikke.
Jo flere mennesker som bor i en by, desto mer plass er det til å være ensom.
Mørket inne blant trærne og buskene føltes nesten som en omfavnelse, syntes ham, og stillheten var påtakelig. Parken lytter, tenkte han mens han beveget seg sakte fremover ...lenger inn i mørkets hjerte, det var et bilde som forekom ham usedvanlig treffende. Naturen åpnet sine sanser om natten, påsto Mahler. Om dagen sover den og lar seg beskue, men i mørket er den et levende subjekt, det er bare å gå ut og kjenne etter.
– Visse mønster, sa hun. – De sier at det finnes visse mønster som vi ikke oppdager ... ikke før etterpå. Da er de så tydlige som bare det. Det minner faktisk om en politietterforksning. Alt blir tydligere når man kan gå baklengs.
Sorg og lidelse, tenkte han. Vi kommer ikke unna det. Det eneste vi kan gjøre, er å ta imot med åpne armer og forvandle det. Svøpe det inn, som sagt, i kunst eller ritualer eller eventuelle andre former som måtte være tilgjengelige for oss ... bare ikke la det bli liggende som støvdotter i hjørnene.
Van Veeteren ringte Ulrike Fremdli på jobben, fikk greie på at hun sluttet ved lunsjtider, og foreslo en biltur ut til sjøen. De hadde ikke sett den på en stund. Hun aksepterte på stående fot; han hørte på stemmen hennes at hun var både overrasket og glad, og han minnet seg selv på at han elsket henne.
Deretter minnet han henne også på det.
De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.
Det var en sånn dag, konstaterte hun. En av de dagene som ikke tålte å åpnes ordentlig - eller da man selv ikke tålte å bli åpnet. Som man kom seg enklest gjennom med sanser og bevissthet som små sprekker ut mot virkeligheten.
En sånn dag. Kanskje rett og slett en sånn årstid?
De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.
Jeg bare elsker loppemarkeder. Spesielt når jeg kan komme en time før stengetid på en søndag og bare fråtse i bøker til en slikk og ingenting, det vil si 6 kroner pr. bok. Kvaliteten på bøkene overrasker meg hver gang, veldig mange av de ser ikke ut til å være leste. Så får jeg bare håpe at jeg får lest de etter hvert. Nesten halvparten av de har jeg hatt på ønskelisten min.
Så lørdag og søndag har jeg vært inne i det vi kansje kan kalle en salig "bokrus." Deilig.
Samlet inn på Biblioteknorge-lista av:
Hege Bjørkeli, Spesialbibliotekar barn og unge, Elverum bibliotek
Her vil jeg gjøre et forsøk på å holde oversikten over de bøkene jeg leser i 2010. Et år hvor forøvrig nyttårsforsettet mitt (eller retter sagt desemberforsettet mitt) var å begynne å ta i bruk biblioteket igjen.