2022
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Volomari Volotinen blir født idet lynet slår ned i naboens okseflokk. Med årene blir han forsikringsjurist og gifter seg med den 20 år eldre Laura. Kjernen i deres liv og i denne fortellingen er hovedpersonenes behov for å samle. Og det er ikke grenser for hva Volomari samler på. I tillegg til badebuksa og skinnlua, anskaffer han seg Mannerheims gebiss, Krigsbrudens giftering, den transylvanske fyllehunden og mye, mye mer.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2017
Format Heftet
ISBN13 9788203373145
EAN 9788203373145
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Oppramsing. De forskjellige hendelsene kunne vært underholdende om de ble bundet sammen bedre. En god idé, men det ble så mye oppramsing at dette ble kjedelig.
Man vet hva som kommer når man åpner ei bok Paasilinna. Det er strengt tatt derfor man åpner den. Ikke blant hans ypperste, men jeg hygget meg. Handlingen beskrives best ved hente fram uttrykket "kjekt å ha"! Utrolig kjekt å ha, faktisk...
Den svakeste så langt av Paasilinnas bøker. Stort sett en samling med litt morsomme eller heller uinteressante fortellinger om hvordan Volotinen skaffer seg gamle ting. Les heller en av hans mange gode bøker.
I prinsippet var også Volomari Vlotinen en ærlig forsikringsmann. Han prøvde imidlertid å unngå å bli fanatiker.
Volomari tenkte at for en troende muslim var en pilegrimsvandring til Mekka en slags livsforsikring med tanke på livet etter døden.
Laura og Volomari Volotinens ekteskap tegnet til å bli lykkelig på alle vis. Det beviste i praksis at en eldre kvinne er som en klok investering: Med årene er det ikke bare aldreren som øker, kapitalen akkumuleres, kvinnen begynner å få historisk og museal verdi og glans. Helt annerledes er det med en ung kvinne: ungdommenes glød forsvinner forbausende fort, og så blir det bare et tomt skall igjen, som en mannsalder ikke er nok til å fylle.
Himmelen var stjerneklar,månesigden lå på ryggen på himmelhvelvingen.
I et okkupert land forsvinner det mange mennesker, men det er ikke lett å flykte.
Toivo Loponen ble forlovet for første gang i mars 1941,han dro på ferie,forlovet seg enda en gang samme vår like etter at isen hadde gått og for tredje gang neste høst.
Kvinner har jo ikke naturlig fornemmelse for den krumme bane gjennom lufta, i motsetning til menn, som daglig har anledning til å praktisere sine ferdigheter på dette feltet i forbindelse med vannlatingen. Under disse stadige tømmingsøvelsene blir mennenes treffsikkerhet skjerpet, vurderingsevnen utviklet, håndens sikkerhet øker, ofte med fortreffelige resultater.
Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket