2016
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne romanen følger vi Mike Engleby som student ved Cambridge i England på 70-tallet og hans videre karriere fram til i dag. Boken gir både et portrett av en mann totalt blottet for selvmedlidenhet, skrupler og samvittighet og av engelsk samtid.
Omtale fra forlaget
Mike Engleby sier ting andre ikke engang tør å tenke. Totalt blottet for samvittighet, skrupler og selvmedlidenhet gir han et ærlig og direkte bilde av det engelske utdanningssystemet. Men hvor ærlig er han i beretningen om seg selv?
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788251625340
EAN 9788251625340
Omtalt tid 1980-1989 1970-1979 1990-1999 2000-2009
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 430
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken er skrevet i jeg form og forteller historien til Engleby fra han var tenåring til han er i femtiårene. Skildringen er rik på detaljer og gir et godt bilde av England i 70 og 80 årene. Tidlig i boken tenker jeg som leser at fortelleren er noe eksentrisk, spesielt når han omtaler seg selv og hvordan han møter og forholder seg til de menneskene han omgås med. Fasiten kommer på slutten av boken, uten at jeg skal røpe mer. Fortelleren blir da beskrevet av andre. Dette gir et helt annet inntrykk av ham, enn det som han selv har skapt. Dette gav boken en kvalitet som gjør at den absolutt kan anbefales videre.
Ensomhet er akkurat som enhver annen organisme: konkurransedyktig og rådsnar i kampen for å videreføre seg selv.
Tida gjør oss meningsløse. Hvis tida er sånn som vi betrakter den, er ikke livet vårt verdt å leve. Tida er antakelig ikke sånn som vi betrakter den, nemlig sekvensiell. Men ettersom vi er ute av stand til å betrakte den på noen annen måte, kunne den like gjerne vært det.
Ifølge den moderne evolusjonsteorien eksisterer Homo Sapiens først og fremst som beholder for inaktive bakterier som har hatt hell med seg i kampen for å overleve.
Hvis hele jordas historie (ikke bare den korte Homo sapiens-æraen) ble framstilt som en dag, ville din eksistens være for liten til å kunne måles. Det finnes ikke noe tilstrekkelig fantasifullt kronometer.
Det er sånn de fleste lever: i live, men ubevisste; bevisste, men ikke våkne; våkne, men bare glimtvis.
Vi er som kortene i en kortstokk, og det er bedre å være spar konge enn ruter to; men det er ingen av oss som deler ut kortene eller er en spiller med fri vilje og makt til overs. Ingen av oss kan se eller forstå verdien av hele kortstokken, for ikke å snakke om reglene i spillet den brukes til.
Min egen diagnose av problemet er enklere. Den går ut på at jeg har 0,5 prosent av genomet mitt felles med en banan og 98 prosent felles med en sjimpanse. Bananer er ikke psykologisk konsistente. Og den ørlille delen av oss som er annerledes, den spesielle Homo sapiens-dele, er beheftet med feil. Den funker ikke. Beklager.
En enkel måte å bedømme et menneskes karakter på, er å forestille seg hvordan det ville være å dra på hyttetur med vedkommende. Jeg er overbevist om at samme sympati-antipati-akse kan være fruktbar for å analysere romanpersoners karaktertrekk.
Blir det liv og moro, eller krangling og helvete? Tar hun oppvasken? Snakker han bare om seg selv? Spiller hun gitar hele natten? Legger han an på feil folk? Slåss han mot naboens vindmølle? Prøver hun å myrde de andre gjestene? Slike ting.
Noen romanfigurerer er så gode, snille og hjelpsomme at det ville vært en drøm å ta dem med på hytta. Andre er minst like godt skrevet … men bør definitivt holde seg mellom to permer!
Her har jeg funnet noen romanfigurer jeg IKKE ville reist på på hyttetur med. Det var skremmende lett sammenlignet med å finne noen jeg VILLE hatt med ...