Mannen som elsket Sibir handler om Fritz Dörries, og livet hans leves i en epoke der både vitenskap, natursyn og moral var fundamentalt annerledes enn i dag. Det er viktig å ha med seg gjennom hele lesingen, ellers vil den bli jævlig. Det er umulig å ikke reagere på mye av det Dörries gjør, særlig når det gjelder jakt og innsamling av dyr. Sett med dagens øyne er det både brutalt og ubehagelig. Men nettopp her er tidsaspektet avgjørende.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble naturen sett på som noe som skulle kartlegges, samles inn og bringes hjem til museer og vitenskapelige samlinger. Det var slik kunnskap ble skapt. Det betyr ikke at alt føles riktig i dag, men det forklarer hvorfor handlingene fant sted.
Man blir fascinert av utholdenheten og av det nesten ufattelige motet som krevdes for å ferdes i Sibir for over hundre år siden. Lange etapper til fots og med slede, båt, ekstrem kulde, ensomhet og full avhengighet av naturen, dette var hverdagen, og han ble der i 22 år! Sammenligningen med Lars Monsen bli komisk. Er du nysgjerrig på historie, natur, oppdagelsesreiser og mennesker som går sine egne veier, vil jeg absolutt anbefale den.

Den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953) levde et liv som få i dag kan fatte. Fra han er 25 år gammel foretar han en rekke eventyrlige reiser i Sibir. Som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linné oppsøker han klodens mest ugjestmilde regioner, og fanger tigre, hjort, ørner, samler planter og sommerfugler, som sendes til museer i Europa. Han krysser hele Japan til fots mens det er krig i landet. Og reiser med slede tvers gjennom det sibirske isødet. Det er kulde og lidelser, men også enestående skjønnhet. Mannen som elsket Sibir er en roman basert på hans erindringer, en fantastisk fortelling om natur, urfolk og oppdagelser.

En svært interessant bok om en naturforskers reise i det mye uoppdaga Sibir, der han både møter på sibirske tigre og leoparder, oppdager nye sommerfuglarter og fugler og dyr. Mange spennende og farlige skildringer både i møte med urbefolkningen og dyr, dessverre datt boka litt ned mot slutten synes jeg, da ble det lite nytt... Å sammenligne med Lars Monsens liv i villmarken er vel ikke helt på sin plass da Fritz Dörrier var en vitenskapsmann og har bidratt til flere hundretusen arter har fått plass på museum og mange nye arter av både dyr og planter har blitt oppdaga og dokumentert.

Denne boka har fått mye skryt, og forfatteren er jo utvilsomt en av våre store, men...
Jeg las og las, sovnet og las. Hadde et håp om å komme meg skikkelig inn i fortellinga, og bli kjent med folk og miljø, men...
Dette var rett og slett for kjedelig, og fungerte mer som ei uinspirerende naturfagbok, så etter å ha lest 1/3 la jeg den fra meg.
Noen her som likte den, og kan forklare dette skrytet?

Som den Roy Jacobsen fan jeg er, gledet jeg meg virkelig til denne boka. Men etter ca. 50 sider ble den for meg litt for spesiell og kanskje mest interessant for spesielt interesserte, biologer og denslags. Så, dessverre, jeg avbrøt.

Denne ble for detaljert og kjedelig for meg dessverre.

Målet er 65 bøker.

Minneverdige leseropplevelser fra året som har gått.

Bøker som har gjort et sterkt inntrykk på meg, i positiv forstand.