2024
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1985
Format Innbundet
ISBN13 9788202092788
EAN 9788202092788
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 120
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I en fengselscelle i Frankrike sitter 30 menn. Det er 2. verdenskrig. De har mistet grepet om tiden etter at de to fangene med armbåndsur forsvant. Det finnes et lommeur og en vekkerklokke, men eierne krangler hele tiden om hvilken av dem som går riktig. I følge den ene klokke-eieren, er det 3 på natten, men det er kveld. En sersjant kommer til cellen og meddeler at hver tiende mann, altså tre stykker, skal drepes om morgenen. Hvilke tre er opp til fangene selv. Etter en del diskusjon, blir de enige om loddtrekning for å få det hele mest mulig rettferdig. De to første dødsdømte, tar det hele med tilsynelatende ro, mens den rike advokaten, Chavel, blir hysterisk. Han vil ha en ny runde loddtrekning, og byr 100 000 franc til den som tar hans plass. Ingen byr seg, og alle ber ham om å roe seg å godta skjebnen, men Chavel gir seg ikke. Flere av fangene mener at hvis han virkelig mener dette, får han gi vedkommende alt han eier. Den unge Michel Janvier melder seg frivillig, men vil at det skal skrives et dokument der søsteren og moren får formuen til Chavel.
Etter krigen kommer Chavel lutfattig tilbake til Paris, og reiser så til huset han en gang eide utenfor landsbyen Brinac. Chavel ringer på, og blir etterhvert altmuligmann for Janviers søster og mor. Søsteren nærer et hett hat til Chavel, mens moren tror at sønnen lever. Det er klart for et psykologisk drama av dimensjoner. Kommer Chavel til å røpe seg, eller vil søsteren til Janvier avsløre ham?
En liten, spennende og interessant bok om mellommenneskelige forhold, tro, håp, kjærlighet og anger. Den bærer dog preg av når den er skrevet, men verdt å lese.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn kunstner maler ikke bildet i løpet av noen få timer, men i løpet av alle de årene han samler erfaringer før han tar penslene i hånden. Og slik var det også med nederlaget.
"Dere gode mennesker skremmer meg," sa han, "dere kvitter dere med hatet slik andre kvitter seg med begjær."
Den gamle tjenestepiken, som foreldrene hadde arvet og som de med ærefrykt og respekt tiltalte som Madame Warnier, holdt på å stelle håret sitt – eller hun holdt på å ta av seg håret sitt; store lokker av blast, brunt hår ble løsnet som tangvaser og lagt på toalettbordet.
De fleste av de andre fangene betraktet ham som en merkverdighet, en vits, en advokat var ikke en person som man delte tilværelsen med, en advokat var en stor dukke som ble hentet frem ved særlige anledninger, og i dette tilfellet hadde han mistet den sorte kappen sin.
De to kameratenes død hadde bare gitt ham et forbigående sjokk. Han følte seg altfor ensom og forlatt til å tenke på at også han kunne hentes ut av den overfylte cellen. Andres selskap kunne gi både ensomhet og trygghet.