Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Noen sier at elven tok henne. Andre sier at den brakte henne tilbake til livet. Det er en mørk midtvinterkveld på det gamle vertshuset ved Themsen. Stamgjestene underholder seg med å fortelle historier da døren plutselig går opp og en såret fremmed stiger inn. I armene holder han et druknet barn. Flere timer senere begynner den døde jenta å røre på seg, får pusten tilbake og slår øynene opp. Er det et mirakel? Er det trolldomskunst? Og hvem sitt barn er det? «Et hint av Austens hjemlige historier, en klype av Tolkiens mer folkloristiske elementer og en anelse mysterier fra Christie – en fortelling man bør få med seg.» Publishers Weekly «En forførende fortelling, like full av bukter og svinger som elven den dreier seg om, og like rik og fascinerende.» M L Stedman «Unn deg å lese den!» Madeline Miller «Jeg ble helt trollbundet.» Ruth Hogan
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788205516854
EAN 9788205516854
Serie Lesetid
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 444
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka som for alvor gjorde meg glad i lesing var Diane Setterfields bok "Den trettende fortellingen" - det er ei bok eg no har lese tre gonger, på norsk, på engelsk, og som lydbok. Og kvar gong finn eg noko nytt, ei ny samanheng, eit nytt hint, eit nytt teikn/symbol/metafor.
Så ... når eg no fann denne boka her av same forfattar var eg litt redd for å gå laus på ho, for forventningane var høge, og dermed også fallhøgda like så. Heldigvis var eg uroa utan grunn - nok ei perle av ei bok!
Boka er skriven på eit språk som gjer at eg opplever ho som eit slags eventyr for vaksne. Heile handlinga litt innpakka i ein slags mystikk og undring. Det finnst element av noko overnaturleg i boka, men eg vil likevel nøle med å seie at sjangeren "fantasy" er gjeldane. Boka er solid gjennomført både mhp språk, karakterar og plott.
Slik eg ser det, er denne boka ein slags (vellykka) kombinasjon av mysterium, mystikk, magi, dramatikk og romanse.
Kort om handlinga:
Ein haustkveld dukker ein skada mann opp på den lokale pub-en. Med seg har han ei livlaus jentunge. Mannen er hardt skadd, og segner om. Sjukepleirska blir tilkalla. Ho fastslår at jenta er daud. Men så - kort tid etter at ho har fastslått dette finner ho svak puls, og får liv i ungen igjen. Mannen blir liggande i sjukesenga nokre dagar. Då han vaknar til er minna hans vage og han veit ikkje kven jenta er. Historia om den daude jenta som vakna til liv sprer seg i området, og tre ulike personar/familiar dukkar opp for å ta til seg ungen - som dei hevder tilhøyrer dei.
Vi følger dei tre, samt menneska rundt.
Boka byr på spenning og mystikk. Samstundes finst mykje humor mellom linjane - elegant humor som ikkje blir kasta på deg, men som ligg litt skjult og uhøgtidleg spredd. Karakterane er herlege og velutvikla. Plottet henger godt i hop. Språket løfter heile boka opp - det er tidvis litt lyrisk, utan å bli for billedleg og treig. Samstundes er det flytande og enkelt å lese. Og ikkje minst er det morosamt, sjølv om humor på ingen måte står sentralt i fokus i denne boka.
LES LES LES!!!!!
Godt skrevet eventyr for vaksne. Hadde boka i sekken på fottur over Hardangervidda, godt selskap. Passe lettlest til at eg holdt tråden frå kveld til kveld. Og passe spanande til at eg ville lese meir!
Årets beste leseopplevelse så langt.. Nydelig!
Selve tittelen på denne boken sier egentlig veldig mye om den, - den tradisjonsrike innledningen «Det var en gang» knytter den til gammel fortellerkunst, mens elven, selveste Themsen, er helt sentral i historien. Og begge deler var noe av grunnen til at jeg kjøpte boken, i tillegg til at handlingen var lagt til England i «gamle dager», - en deilig utflukt (for ikke å si flukt!) for en som i år ikke har kunnet reise til de britiske øyer og isteden har kastet seg over programmene om kanaler på nrk!
Det er i skildringen av livet og menneskene langs Themsen – utenfor London – jeg synes boken er best, - jeg føler virkelig at jeg har vært på besøk i et gammeldags britisk vertshus! Ellers utspiller mye av handlingen seg i grenselandet mellom det overnaturlige og det realistiske, - og forfatteren hover det pent inn, på begge sider av grensen.
Jeg likte hvordan forfatteren spilte på gammel fortellertradisjon og tenkte lenge at oversetteren hadde vært flink, - språket gled lett. Men så kræsjlandet det plutselig, - som gammel dame må jeg få påpeke en brøler som faktisk var med på å minke magien! Når en velstående herre rundt 1870 oppsøker en for ham ukjent professorfrue i Oxford, er det ikke riktig å la ham være dus med henne, selv om de ikke har det skillet på engelsk! For en som er oppvokst med skillet mellom du og De, var det hårreisende! Så, - nå er det sagt!
Ellers koste jeg meg med boken som sommerlesing og gir den terningkast 5!
Leste den forrige boka til Setterfield, hvor det var ålreite stemninger og et plot det gikk an å følge. Inkludert den nødvendige nysgjerrigheten etter å få vite hvordan det går videre. I "Det var en gang en elv" er det som om historien ikke helt henger sammen. Jeg finner ikke tråden og handlingens gang på samme måte som i den forrige. Den er nok der, men fenger ikke.
Hendelser som er både traurige og voldsmettede forekommer, vel - men det er etter mitt skjønn mindre av tiltrekkende historiefortelling. Det blir dessuten mange situasjonsbeskrivelser underveis, som minner mer om ukeblad-lektyre enn en god roman.
Om boka var tenkt å ha mystiske undertoner, greier jeg ikke å ane dem. Det forundrer meg at boka har fått god omtale. Jeg skal imidlertid lytte meg igjennom én gang til ved høve. Men da kommer nok Setterfields forrige roman først i repetisjonskøen.
Jeg synes boka er skrevet med et vanskelig og usammenhengende språk som gjør det nesten umulig å henge med. Metaforer så intrikate at jeg knapt skjønner hva forfatteren mener, og jeg må være ærlig og si at jeg ikke helt vet hva som ble konklusjonen/avslutningen. Ingen god leseropplevelse.
Terningkast 1.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var vintersolverv, årets lengste natt. I flere uker hadde dagene blitt kortere, først gradvis, og deretter raskt, og nå ble det mørkt midt på ettermiddagen. Det er godt kjent at når månetimene blir lengre, kommer mennesker i utakt med sine mekaniske klokker. De dupper av midt på dagen, drømmer i våken tilstand, slår øynene opp midt på svarte natta. Det er trolldomstid. Grensene mellom natt og dag blir tøyd til det ytterste, og det blir også grensene mellom verdener. Drømmer og eventyr smelter sammen med opplevelser, de døde og de levende stryker mot hverandre der de kommer og går, fortid og nåtid berører og overlapper hverandre. Uventede ting kan skje.