2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren forteller om hvordan det har preget henne å vokse opp med strengt religiøse foreldre. Hun vokste opp i Vestfold på 50- og 60-tallet med foreldre som var haugianere. Etter morens død setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse.
Omtale fra forlaget
Et sterkt og nakent vitnesbyrd om hvordan det preger et menneske å vokse opp som barn av strengt religiøse foreldre. Og om et inderlig ønske hos Skjelbred om å få slippe å tro på Gud. Spørsmålet er om det er mulig, når man har en slik bakgrunn. "I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det alle de andre som er søsken og er rundt meg på alle kanter. Jeg er midt mellom dem, de er rundt meg enten det er dag eller natt. Over oss er mor og far, de bøyer seg ned og løfter oss opp, de legger oss i senger og tar oss opp igjen, de gir oss mat og trøster oss. De er rundt oss og over oss, de er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud. I begynnelsen er jeg. Det er jeg og søsken og mor og far. Og så er det Gud. Kjære Gud jeg har det godt. Har jeg det godt?" Margaret Skjelbred vokste opp i en bygd i Vestfold på femti- og sekstitallet, med foreldre som var haugianere. Etter sin mors død, setter forfatteren seg ned med bøker hun har arvet fra barndomshjemmet: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og sin mors seks skrivehefter, der hun forteller historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse. Litt etter litt, vekkes forfatterens barndomsminner til live, og Skjelbred viser nok en gang sin enestående evne til å levendegjøre et barns verden.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788210050718
EAN 9788210050718
Omtalt person Margaret Skjelbred
Språk Bokmål
Sider 292
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Viktig bok om hvordan det er å vokse opp i et svært strengt pietistisk hjem. Samtidig skriver hun så nært og ømt om sitt forhold til sine foreldre. Levende, konkrete skildringer.
Godt språk, godt komponert og slik lett å følge. Gir godt inntrykk av det å vokse opp i en strengtt religiøs familie.
Jeg vokste opp med en nådeløs Gud. Mitt høyeste ønske er å slippe å tro.
Og så en av disse blikkvekslingene, et av disse små tegnene på at de to hadde noe seg imellom, noe som var bare deres, noe som vi barn ikke fikk ta del i, men likevel visste at vi var en del av. Dette udefinerbare som gjorde barndommen min så trygg, midt oppi all gudsfrykten og helvetesangsten.
Minner. Vi tror dem festet så trygt på hukommelsens oppslagstavle, men plutselig river de seg løs fra stiftene de er festet med og svever mot oss, treffer oss i brystet, kryper inn under huden, inn i et bankende hjerte.
Mange tror vel haugianere er en utdødd rase, to hundre år etter at Hans Nielsen Hauge vandret rundt - strikkende, fordi hendene alltid skulle være i arbeid - og prediket evangeliet i vårt ganske land, ertet på seg prest og øvrighet, havnet på tukthuset, ble løslatt og fortsatte sin gjerning med ufortrøden standhaftighet. Og det er nok ikke mange igjen av oss. Vi er en sjelden rase... Du kunne like gjerne vært hottentott, sier en av mine venninner, så eksotisk synes hun barndommen min høres ut.
"Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud," sier apostelen Peter i sitt første brev. Av en eller annen grunn har jeg bestandig holdt Paulus ansvarlig for alle ulykksalige påbud om kvinners påkledning og oppførsel. Men Peter må ta sin del av skylden, ser jeg etter å ha vært gjennom alle brevene. Jeg har en høne å plukke med Peter, men det får bli seinere.
Så lenge vi var små, fulgte mor oss til 17mai-feiring, men faren vår deltok aldri. Og så snart vi var store nok, ble vi sendt avgårde på egenhånd, med en blå femkroneseddel til is og brus, og med streng beskjed om at de eldste måtte passe på de yngste.
Vi er heldige som har onkel Hans. Han er broren til far og eier butikken vi handler i, derfor kan vi handle uten penger. En gang fikk jeg til og med en tomat. En hel,aldeles rund og rød og glatt tomat. Til å maule, uten brød eller noe! Det er nesten det beste jeg har smakt, bedre enn eplene til mormor, enda så gode de er.
Jeg har til og med en vag forestilling om at vi fikk se filmen om Toya, flyktningjenta som får et nytt liv hos tante Inger og onkel Bjørn i Norge, men som rømmer hjemmefra fordi hun blir beskyldt for å ha stjålet penger fra fosterforeldrene. Den historien kjenner jeg godt, for på tiårsdagen hadde eldstesøster fått barnetimeboka Toya, som ble utgitt i 1955, av en venninne.
Borgerlig konfirmasjon var selsagt et ukjent fenomen i min omgangskrets. Jeg tror ikke det hadde forekommet at noen hadde nektet å la seg konfirmere heller.
Det gikk for sakte, selv for en forsamling som dro hver tone ut i det uendelige.
Som tittelen sier, er dette bøker som beskriver/omhandler etterkrigs-Norge. Det finnes mange flere, jeg har valgt ut de som er mest aktuelle for meg.
Listen er satt opp etter tips fra bokelskere. Tar gjerne imot flere.
Tusen takk til alle!
Startet lesesirkel i 2011. Her er bøkene vi har lest til nå. Etter 3 år har det blitt 30 bøker! :-)
født 25. januar 1949 i Stokke i Vestfold
Nå akter jeg å ta hennes forfatterskap for meg (voksne)
For barn:
* Har du sett? av Margaret Skjelbred, 1991
* Tom og Andersen ved sjøen av Margaret Skjelbred, 1993
* Tom og Andersen feirer jul av Margaret Skjelbred, 1994
* Tom og Andersen drar til fjells av Margaret Skjelbred, 1995
* Hvor er Ida? av Margaret Skjelbred, 1996
* Tom og Andersen ved sjøen av Margaret Skjelbred, 1997
* Tom og Andersen i byen av Margaret Skjelbred, 1999
* Den hjerteløse risen av Margaret Skjelbred, 2000
Priser:
* Prøysenprisen 1989
* Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris i 1990
* Tønsberg kommunes kulturpris 1994
* Vestfolds Litteraturpris 2000
* Amalie Skram-prisen 2005