2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I 1980 skrev Haruki Murakami en novelle om en by omgitt av en mur. Fem år senere utga han fortellingen Hardkokt eventyrland og verdens ende, der en isolert by dukker opp. Nå har han løftet tematikken inn i den svimlende fascinerende romanen Byen bak muren.
En mann møter igjen ungdomskjæresten han aldri har glemt, og befinner seg snart i en by omsluttet av en høy mur. Da han drar tilbake til hverdagen og bibliotekarjobben, er det som om livsgnisten er borte. Han vil tilbake til byen bak muren, til kvinnen han endelig er blitt gjenforent med. Men er byen virkelig, eller bare en fantasi de to diktet opp da de var unge og nyforelsket?
Byen bak muren er en historie om kjærlighet, ensomhet, drømmer og illusjoner, fortalt slik bare Haruki Murakami kan.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788253044330
EAN 9788253044330
Genre Magisk-realistisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 512
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Som ihuga Murakami-entusiast var denne boka litt skuffende, i hvert fall første delen på 150 sider. Rett og slett ganske kjedelig. Hovedpersonen befinner seg i «byen bak muren», som er en alternativ virkelighet der tiden har stoppet opp. Her jobber han på byens bibliotek - uten bøker, men med drømmer som han er ansatt for å lese.
I del 2, som er bokas lengste, er han tilbake i vår virkelighet og jeg koste meg med lesinga! Mange velkjente Murakami-elementer her, som katter, musikk, gjenferd…. Spesielt fornøyelig var beskrivelsene av arbeidet hans som biblioteksjef i den lille avsides fjellbygda, og samtalene hans med (den avdøde) eks-biblioteksjefen. I tredje del er han igjen tilbake i byen bak muren.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg lukket øynene og tenkte på tiden. Før, da jeg var 17, var tiden bokstavelig talt uuttømmelig. Som et enormt reservoar som flommet over av vann. Derfor hadde jeg ikke noe behov for å tenke på tiden. Sånn er det ikke lenger. Nå er tiden begrenset. Etter hvert som jeg blir eldre, ble tanken på tiden stadig viktigere.
For tiden går utrettelig sin gang.
Med hodet fullt av diffuse tanker går jeg gjennom kveldsskumringen. Omsider er jeg fremme ved klokketårnet. Idet jeg går forbi, kaster jeg av gammel vane et blikk opp på uret. Urskiven mangler som alltid visere. Dette er ikke et ur som viser tiden. Det det viser, er tidens betydningsløshet. Tiden har ikke stanset, den har bare mistet sin mening.