Beate Kristin
Omriss
av Rachel Cusk (forfatter) og Agnete Øye (oversetter).
Gyldendal 2018 Innbundet
Kjøp boken hos
Beate Kristins eksemplar av Omriss
Lesetilstand
Har lest denneHylle
SkjønnlitteraturLesedato
2019
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En ung forfatter reiser til Aten for å holde et skrivekurs. Underveis møter hun mennesker som åpner seg for henne og forteller om livet sitt: den eldre mannen som snakker om båter og mislykkede ekteskap, studentene som beretter om kjærlighet og ambisjoner, forfatteren som beskriver smerte og angst – alle har noe de angrer på, og noe de lengter etter. Og gradvis, etter hvert som dette lappeteppet av historier sys sammen, trer også et portrett av fortelleren frem. Rachel Cusk er en prisvinnende og kritikerrost forfatter, og Omriss er et hittil høydepunkt i hennes forfatterkarriere. Hun skriver med en påfallende letthet om tilsynelatende små ting, men samtalene i denne boken gir klangbunn til store, eksistensielle spørsmål. «Rachel Cusks Omriss er en gjennomført velformulert roman som setter ekteskapet og forholdet mellom illusjon og virkelighet under debatt på ny. Det velformulerte skal også oversetter Agnete Øye ha honnør for. Det er nesten noe ibsensk i Rachel Cusks boring i forholdet mellom ideal og virkelighet. Men mest av alt er romanen likevel en karakterstudie som beskriver hvordan en avgjørende hendelse lammer, endrer og nærmest traumatiserer en person.» Atle Christiansen, Aftenposten «Stemmene i romanen uttrykker ingen sterk tro på kjærlighetens bindende kraft. De ser på det moderne, vestlige livets evige jag etter større hus og mer suksess med den bedrøvelige innsikt som oppløsning av ekteskap, ensomhet og plutselig fall i status, gir. Rachel Cusk har med Omriss gitt et originalt litterært bidrag til moderne europeisk samlivshistorie.» Turid Larsen, Dagsavisen Rachel Cusk skriv både intelligent og gripande, analytisk og inderleg, originalt og gjenkjenneleg. Meir kan ein ikkje krevje.» Marta Norheim, NRK «En eksepsjonell bragd.» The Guardian «Den eneste måte å komme inn på Omriss’ fascinerende og udefinerbare indre, er til syvende og sist å lese den.» Financial Times «Dette må være en av de merkeligste, mest originale og urovekkende romanene jeg har lest på lenge … Omriss er en vågal og holdningsmessig triumf, i en stilistisk mesterklasse.» The Observer «Cusks kompromissløse, ofte brutale intelligens jobber for full kraft. Det samme gjør teknikken hennes … Jeg kan ikke komme på en bok som på like mektig vis motstrider seg et sammendrag eller omtale … Den enste måte å komme inn på Omriss’ fascinerende og udefinerbare indre, er til syvende og sist å lese den.» Financial Times «[Omriss] er et ambisiøst og storslått verk. Narrativene er dempet, som ved oversettelse, eller nyoversettelse, helt ned til de enkleste, mest rendyrkede elementer: foreldre, barn, skilsmisse, kaker, kjoler, hunder. Disse elementene bygger deretter, lag på lag, og former det mest komplekse og utsøkt detaljerte mønsteret, snurrende og roterende, hjul inni hjul.» London Review of Books «Dette må være en av de merkeligste, mest originale og urovekkende romanene jeg har lest på lenge … Hvert eneste ord er fortjent, finstemt, fortryllende. Omriss er en vågal og holdningsmessig triumf, i en stilistisk mesterklasse.» The Observer «En eksepsjonell bragd.» The Guardian
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788205500662
EAN 9788205500662
Serie Omriss-trilogien (1)
Språk Bokmål
Sider 215
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 34 32 13 4 0Bokomtaler
Det tok noen uker å lese denne boka, og det var heldig for denne leseren, som fikk tid til ettertanke. Omriss er lett og dyp samtidig, den er gjenkjennelig og utvidende. Rachel Cusk viser oss ensomhet som noe vi trenger, fordi vi må ha tid til å tenke (sjæl). Så finnes det en passasje om glemsel på slutten som på sett og vis oppsummerer hvordan vi lever i dag. Og jeg skjønner hvorfor Daniel Mendelsohn, Simon Stranger og Kazio Ishiguro alle skriver om dette. Glemsel. Og hvorfor Gudmund Hernes er så fortørnet over at det historiske perspektivet blir borte i den nye læreplanen. Den innsikten er jeg glad for. Rachel Cusk har mye klokt å si om det å lytte til mennesker. Språket er godt. På tross av dette kan jeg ikke utrope "Omriss" til sommerens beste bok. Men den er en gave.
Anbefaler denne romanen fordi den er unik, godt skrevet og har mange treffende og interessante refleksjoner, for eksempel den som ligger bak bokens tittel ...
Her benyttes det en utradisjonell form. I dialog med hovedpersonen snakker flere mennesker om sine erfaringer, både store og små, men mest de som satte spor i deres liv. Menneskene har ikke forbindelse med hverandre og heller ikke så mye til felles. Det viser seg etter hvert at mange har noe til felles likevel. Det som forener dem er at de fleste, på et eller annet tidspunkt i sitt liv, har opplevd skilsmisse eller løsrivelse fra et forhold. (Noen vil kanskje påstå at det gjelder de fleste mennesker generelt…) Iallfall handler det mye om hva som har ført til samlivsbrudd, hvordan det påvirker mennesker og om relasjoner generelt.
Jeg gir et pluss for at forfatteren bruker dialog etterfølgende av hovedpersonens tanker for å reflektere og vise synspunkter fra forskjellige perspektiver. På den andre siden gjør denne formen at fortellingen kan virke litt kunstig noen ganger. Men alt i alt - en bra lesing.
Likte denne veldig godt. Fascinerende med alle historiene vi ble presentert for i boka. Den var dyp og lettlest på samme tid.
På andre forsøk ble det en god opplevelse å lese romanen Omriss (2014) av Rachel Cusk. Jeg har tidligere lest første kapittel, men ikke funnet det jeg leste interessant og derfor avsluttet lesingen. Men bestemte meg får å gi den en ny sjanse etter at jeg leste gode anmeldelser på Kudos. Det er jeg glad for nå. Når jeg kom meg videre til andre kapittel ble det en god roman å lese.
Artig at handlingen er lagt til Athen. Jeg kjenner byen veldig godt igjen i hennes beskrivelse av denne eksos-grå kolossen med sine stygge betongblokker og sitt myldrende liv. Den greske væremåten har hun også tatt på kornet.
Omriss av Rachel Cusk er lettlest og forglemmelig. Kanskje fin å ha med seg på stranda? Flyten er der, men hovedpersonens mange møter presenteres på en i mine øyne for kort og overfladisk måte. Alt raser avgårde. Jeg savner mer dybde. Noe smårusk med tegnsetting og språk.
En ung forfatter reiser til Aten for å holde et skrivekurs. Underveis møter hun mennesker som åpner seg for henne og forteller om livet sitt: den eldre mannen som snakker om båter og mislykkede ekteskap, studentene som beretter om kjærlighet og ambisjoner, forfatteren som beskriver smerte og angst – alle har noe de angrer på, og noe de lengter etter. Og gradvis, etter hvert som dette lappeteppet av historier sys sammen, trer også et portrett av fortelleren frem.
Les hele omtalen her
Forfatter fra øvre middelklasse møter andre fra øvre middelklasse som deler uhemmet sine historier om tidligere forhold. Jeg synes nok at boka mangler litt "edge".
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Bjørg L. siterer Omriss av Rachel Cusk (side 200)
18:42, 25. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Det var et snodig påfunn å skrive på et språk som ikke var ens eget. Det gir en nesten dårlig samvittighet, sa hun, at folk føler seg tvunget til å bruke engelsk, tenk så mye av dem selv som må forsvinne i den overgangen, omtrent som når folk får beskjed om å forlate hjemmene sine og bare ta med seg det mest nødvendige.
Tilfeldigvis var jeg ikke lenger interessert i litteratur som en form for snobberi, ikke engang som selvdefinisjon - jeg hadde overhodet ikke noe ønske om å bevise at den ene boken var bedre enn den andre; Hvis jeg leste noe jeg satte pris på, merket jeg faktisk at jeg stadig oftere var tilbøyelig til ikke å snakke om det i det hele tatt.
Lisbeth Larsen siterer Omriss av Rachel Cusk (side 209)
15:49, 18. juni 2018 Ingen har det som favoritt.
Etter [skilsmissen] mistet hun mer enn en fjerdedel av kroppsvekten - hun hadde møtt en bekjent på gaten som hadde sett på henne og sagt at det er ikke noe igjen av deg. En stund hadde folk stadig sagt slike ting til henne, at hun bleknet, forsvant, beskrev henne som et snarlig fravær. For de fleste hun kjente, folk i førtiårene, var dette en periode da man ble mykere og mer omfangsrik, da forventninger ble uklare, og man gikk litt i frø eller ble for tykk etter jaktens anstrengelser: Hun så hvordan de begynte å slappe av og gjøre det mer behagelig for seg. Men for henne, som skulle ut i verden igjen, var linjene fortsatt skarpe, forventningene like klare: Noen ganger følte hun det som om hun hadde ankommet til en fest der alle andre skulle til å gå, gå hjem sammen og legge seg for å sove.
Når du ikke er ærlig overfor en mann, lar du ham fortsette å spille spillet sitt, leve i fantasien
PerSpelemann siterer Omriss av Rachel Cusk (side 32)
17:19, 23. november 2019* Ingen har det som favoritt.
...hjemme er det stedet der de er nødt til å ta deg imot når du er nødt til å dra dit...
PerSpelemann siterer Omriss av Rachel Cusk (side 64)
14:30, 26. desember 2019 Ingen har det som favoritt.
Han kastet ikke et eneste blikk på meg, for folk er minst bevisste på andre når de demonstrerer sin egen makt over dem.
PerSpelemann siterer Omriss av Rachel Cusk (side 96)
14:20, 30. desember 2019 Ingen har det som favoritt.
I ekteskapet sitt, innså han nå, hadde framskrittsprinsippet alltid vært det styrende, i anskaffelsen av hus, bilder, higenen etter høyere sosial status, flere reiser, større vennekrets. Til og med produksjonen av barn føltes som et obligatorisk stoppested på den halsløse reisen; og det var uunngåelig, skjønte han nå, at så snart det ikke fantes flere ting å tilføye eller forbedre, ingen flere mål å nå eller stadier å forsere, virket det som om reisen hadde nådd sluttpunktet, og han og kona ble overmannet av en sterk fornemmelse av meningsløshet og følelsen av å ha blitt rammet av en eller annen sykdom, som egentlig bare var følelsen av stillstand etter et liv med altfor mye bevegelse, lik den sjømenn opplever når de går på tørt land etter å ha vært for lenge til sjøs, men som for dem begge betydde at de ikke lenger elsket hverandre. Hvis vi bare hadde hatt vett, sa han, til å stifte fred med hverandre den gangen, og ta utgangspunkt i den oppriktige forutsetningen at vi var to mennesker som ikke elsket hverandre, men som heller ikke ønsket hverandre noe vondt; altså, sa han mens øynene på nytt ble fylt av tårer, i så fall tror jeg at vi kanskje kunne ha lært å elske hverandre oppriktig igjen og elske oss selv også. Men i stedet så vi det som nok en mulighet for framskritt, ...
Begge ville mer enn noe annet å få fastslått at de hadde rett, og at motparten tok feil, men det var umulig å legge skylden bare på den ene. Og til slutt innså jeg, sa jeg, at det aldri kunne løses, ikke så lenge målet var å få frem sannheten, for det fantes ikke én sannhet lenger, det var hele poenget. Det fantes ikke lenger en felles visjon, ikke engang en felles virkelighet. Begge så på ting utelukkende fra sitt eget perspektiv: det fantes bare synsvinkel.
Ingvild S siterer Outline av Rachel Cusk (side 171)
08:29, 7. oktober 2019 Ingen har det som favoritt.
There was a great difference, I said, between the things I wanted and the things that I could apparently have, and until I had finally and forever made my peace with that fact, I had decided to want nothing at all.
Roger Martinsen siterer Omriss av Rachel Cusk (side 17)
05:18, 11. mai 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg husket hvordan sønnene mine, da de var små, med vilje slapp ting fra barnestolen for å se dem falle i gulvet, en aktivitet de syntes var like festlig som konsekvensene var fryktelige. De kunne sitte å stirre ned på tingen som hadde falt - en halvspist kavring eller en plastball - og bli stadig mer opphisset over at den ikke kom tilbake. Til slutt begynte de å gråte, og oppdaget stort sett at den falne tingen kom tilbake til dem på den måten. Det overrasket meg alltid at de reagerte på denne hendelseskjeden ved å gjenta den: Så snart de hadde gjenstanden i hånden igjen, slapp de den på nytt og bøyde seg fram for å se den falle. De jublet like høyt og ble like fortvilte hver gang. Jeg forventet alltid at de på et eller annet tidspunkt kom til å innse at fortvilelsen var unødvendig, og ville velge å unngå den, men det gjorde de aldri. Minnet om smerten hadde overhodet ingen innvirkning på det de valgte å gjøre: Tvert imot fikk det dem til å gjenta den, for smerten var trolldommen som sørget for at gjenstanden vendte tilbake, og gjorde det mulig å oppleve fryden ved å slippe den en gang til. Hvis jeg hadde nektet å gi dem den tilbake den aller første gangen de slapp den, ville de vel ha lært noe helt annet, men jeg var ikke sikker på hva det ville ha vært.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker jeg har lest og vil lese i 2019.
Målet er 55 bøker
En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
