Cecile Blom
Olive, again
av Elizabeth Strout (forfatter).
Viking 2019 Heftet
Kjøp boken hos
Cecile Bloms eksemplar av Olive, again
Lesetilstand
Har lest denneHylle
USA/UK/Canada/IrlandLesedato
2024
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hilary Mantel Olive, Again follows the blunt, contradictory yet deeply loveable Olive Kitteridge as she grows older, navigating the second half of her life as she comes to terms with the changes - sometimes welcome, sometimes not - in her own existence and in those around her. Olive adjusts to her new life with her second husband, challenges her estranged son and his family to accept him, experiences loss and loneliness, witnesses the triumphs and heartbreaks of her friends and neighbours in the small coastal town of Crosby, Maine - and, finally, opens herself to new lessons about life.
Bokdetaljer
Forlag Viking
Utgivelsesår 2019
Format Heftet
ISBN13 9780241374597
EAN 9780241374597
Serie Olive (2)
Språk Engelsk
Sider 304
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
15 34 7 2 0 0Bokomtaler
Hvor mye forstår vi egentlig av oss selv og andre?
Den første boka om Olive Kitteridge kom på norsk i 2008. Da jeg oppdaget boka for fire år siden, falt jeg umiddelbart for denne bryske og kantete dama. Og nå når oppfølgeren er her, sitter jeg med et helt ferskt bibliotekseksemplar som jeg knapt har greid å legge fra meg før boka var ferdiglest.
Olive er en pensjonert mattelærer, og i begynnelsen av boka er hun enke. Sønnen og svigerdatteren bor i New York, og Olive er ensom. Hun er den typen som alltid sier høyt det hun tenker og mener uten tanke for hvordan dette kan virke på andre mennesker. Men i løpet av denne boka begynner hun etter hvert å skjønne at det ikke alltid er så lurt, og at også hun er avhengig av andre mennesker for å trives. Da hun treffer Jack Kennison og gifter seg med ham, er det en overraskelse for mange. Men, som hun forklarer når hun er på besøk til en tidligere elev, «... vi er begge gamle nok til å vite ting nå, og det er bra.» «Hva slags ting?» «Når man skal holde munn, hovedsakelig.» Nå greier en dame med Olives temperament ikke alltid å holde munn, men det er etter hvert tendenser til selvinnsikt, bl.a. omkring hennes sønns valg av ektefelle og bosted langt borte fra hjembyen. Og det hender at Jack ønsker at hun var «litt mindre Olive».
Boka består av en rammefortelling omkring Olive, men det er flere innskutte kapitler nesten som uavhengige noveller. Disse har noen ganger bare en perifer tilknytning til Olive, men utfyller likevel historien om henne og livet i småbyen. Det gir et bilde av hele mennesker med både det positive og de skrøpelighetene som omverdenen helst ikke skal vite noe om.
Elisabeth Strout får i denne boka sagt svært mye om hvordan personene strever etter å bli sett og anerkjent, og hvordan det påvirker dem når de ikke opplever dette. Historiene viser hvordan identitetsmarkører, kulturelle og sosiale forskjeller og fordommer kan stå i veien for at vi greier å kommunisere godt og se hverandre som mennesker uten at vi er forutinntatt og kategoriserer og tillegger andre meninger og holdninger de kanskje ikke har.
Det er også en rekke komiske situasjoner i boka. Som da Olive deltar i en babyshower, og møter opp helt uforberedt på hva dette er. Å få være med i tankene som rører seg inni hodet hennes under denne festen, er alene grunn nok til å lese denne boka! Det er også ganske kostelig når Olive på slutten sitter i omsorgsboligen sin sammen med en nabo og skryter av hvor fantastisk Henry, hennes første mann, var. Vi vet jo at hun ikke var særlig snill med ham mens han levde, og hun er egentlig klar over at hun forskjønner minnene og gjør Henry mer og mer lik en helgen jo lenger det er siden han døde.
Uansett, veldig hyggelig å treffe deg igjen, Olive!
Olive har blitt pensjonist, bestemor, og enke, og hun har en beiler - Jack. Hva hun skal gjøre med ham, er Olive litt usikker på. Olive har ikke mistet blikket, og gjennom hennes skarpe øyne, får leseren innblikk i menneskene i den lille byen i Maine. Kjærlighet, taushet, forvirring, innsikt og tilkortkommenhet, er temaer som oppleves gjennom Olives observasjoner. Hun får også opp sine egne øyne når det gjelder sønnen, hans nye familie, og hennes avdøde ektemann, Henry.
Et herlig og etterlengtet gjensyn med den uforlignelige Olive Kitteridge. Det kan gå høylydt for seg å lese denne boken :-D
Olive, altså. Vanskelig, direkte og skarp, men så omtenksom når det trengs. Det er en sånn menneskekunnskap i bunnen her.
I desember 2015 skrev jeg et blogginnlegg om den første romanen om Olive Kitteridge:
Elizabeth Strout: Olive Kitteridge - en av de beste romanene jeg har lest i år
Etter at jeg leste romanen, kjøpte og så jeg filmatiseringen av romanen. Det er derfor Frances McDormand jeg ser for meg når jeg leser om Olive.
Oppfølgeren jeg har lest nå, Olive, igjen, utgitt i 2019 og på norsk i 2020, er minst like god. Hvor har Elizabeth Strout hentet sin menneskekunnskap fra, det er til å undres over. Temaene strekker seg fra oppvekst til alderdom og død. Det er sagt og skrevet at man blir klokere av å lese skjønnlitteratur. Jeg tviler på om det er noen som har lest boken jeg har lest nå som ikke har tenkt gjennom eget og andres liv under lesingen. For egen del er det gjenkjennelse stadig vekk. Det er ikke en gjennomgående trist bok. Det er en bok om livet. Blant annet hvordan vi roter det til for oss selv.
Som den første romanen om Olive, er Olive, igjen delt om opp i historier/kapitler der det Olive spiller hovedrollen i enkelte kapitler, i andre er hun kun et navn eller hun er der med den karakteristiske hånden som vinker over hodet.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Monica Carlsen siterer Olive, again av Elizabeth Strout
13:51, 14. november 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 13
“When you get old,” Olive told Andrea after the girl had walked away, “you become invisible. It’s just the truth. And yet it’s freeing in a way.”
Linda Rasten siterer Olive, igjen av Elizabeth Strout (side 66)
13:57, 23. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Kayley kjente en liten bølge av smerte fare gjennom brystet noen ganger, og da tenke hun: Det er derfor man snakker om sårete følelser, fordi de faktisk verker som et sår.
Linda Rasten siterer Olive, igjen av Elizabeth Strout (side 157)
13:59, 23. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Og så sa Olive: "Vet du, Cindy, hvis du nå kommer til å dø, hvis du faktisk dør -er sannheten den at vi kommer rett bak deg, alle sammen. Tjue minutter bak deg, det er et faktum."
Linda Rasten siterer Olive, igjen av Elizabeth Strout (side 234)
14:00, 23. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Og da sto det for ham at man aldri må ta lett på folks grunnleggende ensomhet, at valgene de tar for å holde seg unna det gapende mørket, er valg som fordrer respekt.
Før hun ble syk, hadde Cindy jobbet som bibliotekar på det lokale biblioteket. Hun elsket bøker, åh, som hun elsket bøker. Hun elsket å ta på dem, lukte på dem, og hun hadde elsket halvstillheten på biblioteket, og de gamle som noen ganger ble hele formiddagen, bare for å ha et sted å være.
Linda Rasten siterer Olive, igjen av Elizabeth Strout (side 349)
14:02, 23. mars 2020 Ingen har det som favoritt.
Jeg har ingen aning om hvem jeg har vært. Sant å si skjønner jeg ingenting.
Tove Obrestad Wøien siterer Olive, igjen av Elizabeth Strout (side 154)
19:35, 24. august 2021 Ingen har det som favoritt.
"Åh, Tom." Cindy satte seg opp, og sengetøyet virket nesten skittent, selv om det ble skiftet dagen før, men det dunstet svakt av noe metallaktig som hun hadde luktet i mange måneder nå. "Olive, han snakker hele tiden som om jeg kommer til å bli bedre. Jeg klarer ikke å tro på det, jeg klarer det bare ikke, det gjør meg så ensom, åh, herregud, jeg er så ensom."
Tove Obrestad Wøien siterer Olive, igjen av Elizabeth Strout (side 163)
13:19, 19. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
"Jeg savner ham sånn, Cindy helt ut av det blå - og det er ikke fordi Jack ikke er snill mot meg, det er han, stort sett - men så skjer det noe, og jeg tenker Henry."
"Jeg er så fryktelig glad for at du kom innom", sa Cindy. "Du vil ikke tro hvor mange som ikke kommer innom."
"Jo, det vil jeg. Tro det."
"Men hvorfor kommer de ikke? Ikke engang gamle venner kommer, Olive."
"De er redde."
"Så synd, da!"
"Åh, det er jeg helt enig i. Helt enig."
"Men du er ikke redd."
"Nei."
"Selv om du er redd for å dø."
"Det stemmer", sa Olive.
PerSpelemann siterer Olive, igjen av Elizabeth Strout (side 201)
09:24, 10. april 2023 Ingen har det som favoritt.
Det som skremte ham, var hvor mye av livet sitt han hadde levd uten å vite hvem han var, eller hva han holdt på med. Det fikk ham til å kjenne en indre skjelving, og han klarte ikke engang helt å finne ordene - for sin egen del - til å beskrive akkurat hva det var han følte. Men det føltes som om han hadde levd livet sitt på en måte som ikke var kjent for ham. Dette betydde ar det hadde vært en stor blindflekk rett foran øynene på ham. Det betydde at han ikke skjønte, i det hele tatt, hvordan andre hadde oppfattet ham. Og det betydde at han ikke visste hvordan han skulle oppfatte seg selv.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Målet er 65 bøker.
Her er bare en oversikt over bøker som jeg har lest i juni og juli 2023
Dette er liste for romaner og fiction. Lånt på bibliotek.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
